co2piping.com
Feilsøking · Gjelder: Kuldeanlegg med direkte ekspansjon · CO2-booster (transkritisk)

Sikkerhetsventilen blåser av eller lekker

En sikkerhetsventil som åpner eller lekker: CO2-stillstandstrykk, høyt driftstrykk, en ventil som ikke tetter igjen og innstilt trykk.

Sist kontrollert: Feltmodus: store knapper, spørsmål først og skjermen holdes på.

Sikkerhetsventilen er den siste beskyttelsen mot at trykket overstiger maksimalt tillatt trykk PS. EN 378-2 krever trykkbegrensning og trykkavlastning for å beskytte systemet [1]. En ventil som har blåst ut, må alltid undersøkes: hvorfor ble trykket så høyt, og har ventilen tette igjen? I CO2-systemer er stillstand under strømbrudd en vanlig årsak [2].

Arbeid på kuldemediekretsen skal bare utføres av sertifisert personell. Bryt spenningen før du arbeider med elektriske deler, og vær særlig forsiktig med høye trykk (CO2) og brennbare kuldemedier (A2L og A3). Følg alltid produsentens anvisninger.

Bekreft feilen først

Finn ut når ventilen åpnet (alarm- og trykklogg) og hvilket trykk systemet hadde. Kontroller med lekkasjesøker ved utløpet om ventilen fremdeles lekker.

Flytskjema

Sikkerhetsventilen blåser av eller lekker1. CO2-system: sto systemet i stillstand(strømbrudd, service, alarmstopp) daventilen åpnet?A · Sannsynlig årsakTrykket steg under stillstand nårkuldemediet ble varmet opp.→ CO2-anlegget får høyt trykk vedJaNei2. Var driftstrykket oppe ved ventilensåpningstrykk da den åpnet (høytkondensator- eller gasskjølertrykk)?B · Sannsynlig årsakDriftstrykket er for høyt:høytrykkspressostaten eller styringenstoppet ikke i tide.→ Anlegget løser ut på høytrykkJaNei3. Lekker eller suser ventilen fremdelesselv om trykket nå er normalt?C · Sannsynlig årsakVentilen tetter ikke ordentlig igjen etterutblåsing, ofte på grunn av skitt eller etskadet sete.JaNeiD · Sannsynlig årsakVentilen har feil åpningstrykk eller liggerfor nær driftstrykket, ellerutblåsningsledningen gir for stortmottrykk.Sikkerhetsventilen blåser av eller lekker1. CO2-system: sto systemet i stillstand (strømbrudd,service, alarmstopp) da ventilen åpnet?A · Sannsynlig årsakTrykket steg under stillstand når kuldemedietble varmet opp.→ CO2-anlegget får høyt trykk ved stillstandJaNei2. Var driftstrykket oppe ved ventilens åpningstrykkda den åpnet (høyt kondensator- ellergasskjølertrykk)?B · Sannsynlig årsakDriftstrykket er for høyt:høytrykkspressostaten eller styringen stoppetikke i tide.→ Anlegget løser ut på høytrykkJaNei3. Lekker eller suser ventilen fremdeles selv omtrykket nå er normalt?C · Sannsynlig årsakVentilen tetter ikke ordentlig igjen etterutblåsing, ofte på grunn av skitt eller et skadetsete.JaNeiD · Sannsynlig årsakVentilen har feil åpningstrykk eller ligger for nærdriftstrykket, eller utblåsningsledningen gir for stortmottrykk.

Årsaker, mest sannsynlige først

Rekkefølgen er omtrentlig og basert på vanlige feil i felt. Mål alltid før du skifter ut noe.

  1. 1
    Flytskjema A

    Trykket steg under stillstand når kuldemediet ble varmet opp.

    Tiltak: Feilsøk stillstandstrykket: reservekjøling, trykkavlastning og ventilposisjoner under et strømbrudd.

    🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg

    Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.

    Test CO2-stillstandskjøling og strømbrudd

    Ved stillstand varmes et CO2 (R744) anlegg opp og trykket stiger. En reservekjøleenhet, ofte på reservekraft, må holde mottakertrykket under sikkerhetsventilens innstilling, og omstarten må skje uten at sikkerhetsventilene løser ut.

    1. Forbered og avtal testen. Les produsentens prosedyre, informer butikk- eller anleggsansvarlig og planlegg testen til et tidspunkt der et kort stopp er akseptabelt. Bruk manometre dimensjonert for CO2. Steng aldri ventiler slik at væske blir innesperret mellom dem, og isoler aldri en sikkerhetsventil.

      ✓ Kontroll: Prosedyren er tilgjengelig og operatøren vet at testen utføres.

    2. Noter trykk og innstillinger. Les av beholderstrykket, sikkerhetsventilens åpningstrykk, beholderens PS samt børverdier for start og stopp av reserveaggregatet.

      ✓ Kontroll: Reserveaggregatets starttrykk ligger klart under sikkerhetsventilens innstilling.

    3. Kontroller reserveaggregatet og dets strømforsyning. Kontroller at reservekondenseringsaggregatet står i automatmodus, at strømforsyningen kommer fra reservekilden (UPS eller generator, hvis montert) og at sikringer og kontaktor er i orden.

      ✓ Kontroll: Reserveaggregatet er klart og får strøm fra reserveforsyningen.

    4. Simuler strømbrudd. Slå av hovedstrømforsyningen til CO2-sentralen som beskrevet i prosedyren. Overvåk beholderstrykket og kontroller at reserveaggregatet starter ved sitt innstilte trykk.

      ✓ Kontroll: Hjelpeaggregatet starter, og trykket i beholderen slutter å stige og holder seg under starttrykket pluss en liten margin.

    5. Kontroller gasdeteksjon og ventilasjon. Kontroller at CO2-detektoren i maskinrommet fungerer, og at alarm og ventilasjon starter ved alarmnivået (test med testgass som beskrevet av detektorfabrikanten).

      ✓ Kontroll: Alarm og mekanisk ventilasjon starter ved detektorens alarmnivå.

    6. Gjenopprett strøm og start på nytt. Gjenopprett hovedstrømforsyningen og start anlegget på nytt i henhold til produsentens prosedyre. Overvåk beholderstrykk, høytrykksventil og flashgassventil når kompressorene starter.

      ✓ Kontroll: Anlegget starter opp jevnt, og ingen sikkerhetsventil løser ut.

    7. Loggfør testen. Loggfør dato, trykk, starttrykk for hjelpeaggregatet og resultatet i anleggets loggbok.

      ✓ Kontroll: Testresultatet er loggført, og anlegget går normalt.

    Kontroller ventilposisjoner og innesluttet væske

    En service- eller avstengningsventil som står stengt eller halvåpen gir symptomer som en struping eller lav fylling, og væske som er innesluttet mellom stengte ventiler kan sprenge røret når det varmes opp. Bruk vernebriller og hansker, og overskrid aldri systemets PS.

    1. Gå gjennom kretsen med diagrammet. Følg flytskjemaet og list opp hver serviceventil, kuleventil og hovedventil fra kompressoren gjennom kondensator, mottaker, væskeledning, fordamper og sugeledning.

      ✓ Kontroll: Du har en liste over alle ventiler og deres påkrevde posisjon ved normal drift.

    2. Kontroller serviceventilene. Kontroller med en ventilnøkkel at sug-, trykk- og vætseserviceventiler er helt åpne (back-seated). Vri kun litt bort fra setet mens en manometer er tilkoblet. Sett på hettene etterpå.

      ✓ Kontroll: Spindlene er helt åpne og hettene er tette.

    3. Se etter delvis stengte ventiler. Med systemet i drift, mål rørtemperaturen før og etter hver ventil på væskeledningen med et klyptermometer. Et tydelig temperaturfall, frost eller kondens etter en ventil betyr at den er delvis stengt eller strupet.

      ✓ Kontroll: Det er ikke noe merkbart temperaturfall over noen ventil i væskeledningen.

    4. Kontroller magnetventilene. Kontroller at magnetventilene åpner ved signal: spolen er strømsatt (magnettester eller spenning på spolen) og det er gjennomstrømning (temperaturendring etter ventilen).

      ✓ Kontroll: Hver magnetventil åpner når den blir aktivert og stenger når den ikke er det.

    5. Inneslut aldri væske. Før du stenger to ventiler på en væskefylt seksjon, pump ut væsken eller sørg for at seksjonen har en trykkavlastningsvei (sikkerhetsventil eller åpen vei til mottakeren). La aldri en væskeledning være stengt i begge ender.

      ✓ Kontroll: Hver seksjon som kan stenges inne er tom eller har en avlastningsvei.

    6. CO2: kontroller stillstandssikring. På R744-system, bekreft at stillstandsenheten, sikkerhetsventilene og eventuelle trykkholdingsfunksjoner er i drift før ventiler stenges, fordi trykket i innesluttet CO2 stiger raskt når den varmes opp (se guiden for CO2-stillstand).

      ✓ Kontroll: Stillstandstrykket holder seg godt under PS og sikkerhetsventilene er åpne mot utløpet sitt.

  2. 2
    Flytskjema B

    Driftstrykket er for høyt: høytrykkspressostaten eller styringen stoppet ikke i tide.

    Tiltak: Feilsøk høytrykket og kontroller at pressostaten kobler ut før sikkerhetsventilen åpner. Kontroller med lekkasjesøker at sikkerhetsventilen har lukket seg tett igjen, og skift den ut hvis den lekker.

    🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg

    Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.

    Test en pressostat eller trykktransmitter

    Høy- og lavtrykkspressostater beskytter kompressoren og systemet. Kontroller at de bryter og slutter ved sine innstillinger mot en kalibrert manometer, og at transmittere sender riktig signal. Forbikoble aldri en pressostat.

    1. Koble til en kalibrert manometer. Koble en kalibrert manometer eller digitalt manifold til en serviceport på samme side og så nær pressostaten eller transmitteren som mulig. Bruk vernebriller og hansker; hold tennkilder unna ved A2L/A3-kjølemedier.

      ✓ Kontroll: Manometeret viser et stabilt trykk nær pressostaten.

    2. Les av innstillingene. Noter utkobling, innkobling (eller differensial) og tilbakestillingstype (automatisk eller manuell) fra pressostatens skala eller regulatoren. HP-innstillingen må være under sikkerhetsventilens utløsertrykk og systemets PS.

      ✓ Kontroll: Du vet hva hver pressostat skal gjøre, og HP-innstillingen er under sikkerhetsventilens trykk.

    3. Test lavtrykkspressostaten. Steng væskeledningsventilen langsomt (pump ned) mens du følger med på manometret og pressostatkontakten eller styringsinngangen. Ikke la kompressoren gå i dypt vakuum.

      ✓ Kontroll: Pressostaten åpner ved utkoblingsinnstillingen innenfor produsentens toleranse og lukker igjen ved innkoblingspunktet.

    4. Test høytrykkspressostaten. Der det kan gjøres trygt, reduser luftstrømmen til kondensatoren trinnvis mens du følger med på manometret. Stopp umiddelbart hvis trykket når innstillingen uten at den løser ut. På CO2-systemer, eller der det ikke er trygt å øke trykket, test pressostaten utenfor systemet med nitrogen og en regulator i stedet.

      ✓ Kontroll: Pressostaten løser ut ved innstillingen innenfor toleransen og godt under sikkerhetsventilens trykk.

    5. Kontroller transducersignalet. Mål utgangssignalet (f.eks. 0,5–4,5 V eller 4–20 mA) ved styringsinngangen og regn det om til trykk basert på transducerens område.

      ✓ Kontroll: Det beregnede trykket stemmer overens med referansemanometret innenfor transducerens toleranse.

    6. Gjenopprett og dokumenter. Åpne ventilene helt, gjenopprett luftstrømmen, nullstill eventuelle manuelle tilbakestillingsenheter og skriv ned de målte utkoblings- og innkoblingspunktene i servicerapporten. Bytt ut en pressostat som ikke løser ut ved innstillingen sin.

      ✓ Kontroll: Systemet går normalt og de målte verdiene er dokumentert.

    Kontroller en sikkerhetsventil

    Sikkerhetsventilen beskytter systemet mot trykk over PS. Den må ha riktig innstilling, lukke tett etter åpning og utlede til et sikkert sted gjennom en korrekt dimensjonert ledning.

    1. Kontroller merkingen. Les av innstilt trykk og ventildata fra ventilhuset eller typeskiltet, og sammenlign med PS for den beskyttede delen. Det innstilte trykket må ikke være høyere enn PS. Juster, blokker eller isoler aldri en sikkerhetsventil.

      ✓ Kontroll: Det innstilte trykket er lik eller lavere enn PS for den beskyttede delen.

    2. Kontroller ventilens tilstand. Se etter korrosjon, skader, brutt plombering og tegn på at ventilen har åpnet (frost, olje eller smuss ved utløpet). Kontroller produksjons- eller monteringsdato.

      ✓ Kontroll: Ventilen er uskadet, plomberingen er intakt og alder er notert.

    3. Kontroller for setaslekkasje. Kontroller utløpet med en elektronisk lekkasjesøker eller boblevæske. En ventil som har åpnet, lukker ofte ikke tett igjen.

      ✓ Kontroll: Detektoren gir ingen signal og det dannes ingen bobler ved utløpet.

    4. Kontroller avblåsningsledningen. Kontroller at avblåsningsledningen er dimensjonert for ventilen (EN 13136; bruk en kalkulator for avlastningslinjer), ikke er blokkert, ikke har stengeventil, og ender utendørs på et sikkert sted, beskyttet mot regn og med drenering.

      ✓ Kontroll: Ledningsdimensjonen stemmer med beregningen og utløpet er åpent og sikkert.

    5. Bytt ved behov. Bytt en ventil som lekker, har åpnet, er skadet eller har nådd utskiftningsintervallet i produsentens instruksjoner eller nasjonale regler. Ved bruk av vekselventil, koble over til den andre sikkerhetsventilen først; ellers må systemet pumpes ned eller tømmes (F-gas sertifisering).

      ✓ Kontroll: En ny ventil med riktig innstilling er montert, eller den eksisterende ventilen er godkjent.

    6. Dokumenter. Før kontrollen, eventuelle utslipp og eventuelle utskiftninger (innstilt trykk, serienummer, dato) inn i loggboken.

      ✓ Kontroll: Loggboken viser ventilens data og resultatet av kontrollen.

    Lekkasjetest av et kjøleanlegg

    Finn lekkasjer systematisk, bekreft reparasjonen og dokumenter arbeidet. Arbeid som åpner kjølemediekretsen krever F-gass-sertifisering (forordning (EU) 2024/573 eller nasjonal ekvivalent, EPA 608 i USA).

    1. Klargjør systemet og detektoren. Systemet må være under trykk (i drift, eller i stillstand med varm omgivelsestemperatur). Stopp vifter i området for å få rolig luft, og ventiler lave eller lukkede rom. Ved bruk av A2L/A3-kjølemedier: ikke bruk tennkilder og kun detektorer godkjent for disse; ved CO2 (R744): husk det svært høye trykket. Kontroller den elektroniske detektoren (EN 14624) mot referanselekkasjen eller som beskrevet av produsenten.

      ✓ Kontroll: Detektoren reagerer på referanselekkasjen, og luften rundt systemet er rolig.

    2. Søk med den elektroniske detektoren. Beveg sonden sakte, noen få centimeter per sekund, nær hver loddede skjøt, flens, ventilspindel, Schrader-ventil, manometer og rørkrøkk. Kjølemedier er tyngre enn luft, så hold sonden ved og under hver skjøt. Følg kretsen i en fast rekkefølge slik at ingenting blir utelatt.

      ✓ Kontroll: Hver skjøt langs kretsen er sjekket, og hver alarm er gjentatt på samme sted.

    3. Bekreft med boblevæske. Spray boblevæske på hvert mistenkt punkt og observer i minst ett minutt; små lekkasjer danner langsomt bobler eller skum.

      ✓ Kontroll: Bobler eller skum pinpointet lekkasjen, eller punktet er bekreftet tett.

    4. Bruk UV-farge kun der det er godkjent. Hvis systemet allerede inneholder en UV-farge godkjent av kompressorprodusenten, lys på koblingene med en UV-lampe og bruk UV-briller.

      ✓ Kontroll: Et fluorescerende spor markerer lekkasjen, eller ingen spor er synlige.

    5. Reparer korrekt. Gjenvinn kjølemediet (eller isoler seksjonen), reparer med nitrogenstrøm ved lodding, trykktest med nitrogen, evakuer og fyll etter vekt. Etterfyll aldri kjølemedium 'for å teste' uten å finne og reparere lekkasjen.

      ✓ Kontroll: Den reparerte koblingen holder prøvetrykket med nitrogen og systemet er fylt med angitt mengde.

    6. Dokumenter og etterkontroller. Skriv lekkasjens plassering, årsak, reparasjon, kjølemediemengde og ditt sertifikatnummer i aggregatets loggbok. Kontroller reparasjonen igjen innen en måned, slik F-gas-forordningen krever.

      ✓ Kontroll: Loggbokføringen er fullført og en oppfølgingskontroll er booket.

  3. 3

    Høytrykkspressostaten åpnet ikke på grunn av en elektrisk feil: forbikoblet, feilkoblet eller defekt.

    Tiltak: Kontroller kablingen og utkoblingen med en kalibrert måler. En pressostat må aldri forbikobles; utbedre dette umiddelbart.

    🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg

    Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.

    Test en pressostat eller trykktransmitter

    Høy- og lavtrykkspressostater beskytter kompressoren og systemet. Kontroller at de bryter og slutter ved sine innstillinger mot en kalibrert manometer, og at transmittere sender riktig signal. Forbikoble aldri en pressostat.

    1. Koble til en kalibrert manometer. Koble en kalibrert manometer eller digitalt manifold til en serviceport på samme side og så nær pressostaten eller transmitteren som mulig. Bruk vernebriller og hansker; hold tennkilder unna ved A2L/A3-kjølemedier.

      ✓ Kontroll: Manometeret viser et stabilt trykk nær pressostaten.

    2. Les av innstillingene. Noter utkobling, innkobling (eller differensial) og tilbakestillingstype (automatisk eller manuell) fra pressostatens skala eller regulatoren. HP-innstillingen må være under sikkerhetsventilens utløsertrykk og systemets PS.

      ✓ Kontroll: Du vet hva hver pressostat skal gjøre, og HP-innstillingen er under sikkerhetsventilens trykk.

    3. Test lavtrykkspressostaten. Steng væskeledningsventilen langsomt (pump ned) mens du følger med på manometret og pressostatkontakten eller styringsinngangen. Ikke la kompressoren gå i dypt vakuum.

      ✓ Kontroll: Pressostaten åpner ved utkoblingsinnstillingen innenfor produsentens toleranse og lukker igjen ved innkoblingspunktet.

    4. Test høytrykkspressostaten. Der det kan gjøres trygt, reduser luftstrømmen til kondensatoren trinnvis mens du følger med på manometret. Stopp umiddelbart hvis trykket når innstillingen uten at den løser ut. På CO2-systemer, eller der det ikke er trygt å øke trykket, test pressostaten utenfor systemet med nitrogen og en regulator i stedet.

      ✓ Kontroll: Pressostaten løser ut ved innstillingen innenfor toleransen og godt under sikkerhetsventilens trykk.

    5. Kontroller transducersignalet. Mål utgangssignalet (f.eks. 0,5–4,5 V eller 4–20 mA) ved styringsinngangen og regn det om til trykk basert på transducerens område.

      ✓ Kontroll: Det beregnede trykket stemmer overens med referansemanometret innenfor transducerens toleranse.

    6. Gjenopprett og dokumenter. Åpne ventilene helt, gjenopprett luftstrømmen, nullstill eventuelle manuelle tilbakestillingsenheter og skriv ned de målte utkoblings- og innkoblingspunktene i servicerapporten. Bytt ut en pressostat som ikke løser ut ved innstillingen sin.

      ✓ Kontroll: Systemet går normalt og de målte verdiene er dokumentert.

    Feilsøk styre- og sikkerhetskjeden

    Når en kompressor eller vifte ikke får startsignal, følg styrespenningen gjennom sikkerhetskjeden i koblingsskjemaet til punktet der den forsvinner. Spenningsmålinger i åpent panel skal kun utføres av kvalifisert personell.

    1. Skaff koblingsskjemaet. Finn skjemaet for aggregatet og marker veien fra styrestrømmen gjennom sikringer, sikkerhetsinnretninger (HP/LP-pressostater, motorvern, termisk vern) og regulatorutganger til kontaktorspolen. Bruk et CAT III/IV-meter med isolerte prober.

      ✓ Kontroll: Skjemaet samsvarer med aggregatets modell- og serienummerskilt, og du kjenner rekkefølgen på komponentene.

    2. Kontroller styrestrømmen. Mål spenningen på sekundærsiden av styretransformatoren eller strømforsyningen, og kontroller styresikringene.

      ✓ Kontroll: Merket styrespenning (f.eks. 24 V AC eller 230 V AC) er til stede og sikringene er intakte.

    3. Følg kjeden komponent for komponent. Mål fra hver plint i kjeden til nøytral eller felles styreledning, i henhold til skjemaet. Brygg aldri en sikkerhetsbryter for å få systemet til å gå.

      ✓ Kontroll: Du finner punktet der spenning er til stede på inngangen, men 0 V på utgangen: den komponenten er åpen.

    4. Finn ut hvorfor komponenten er åpen. Les av komponenten: har HP-pressostaten løst ut og har den manuell tilbakestilling, har motorskyddet løst ut, er en dør- eller flødesbryter åpen? Kontroller årsaken (trykk, strøm, temperatur) før tilbakestilling.

      ✓ Kontroll: Årsaken til utløsningen er kjent, ikke bare komponenten.

    5. Kontroller regulatorens utgang og reléer. Med aktivt driftssignal, mål utgangen ved regulatorens reléplint. Et relé som er energisert, men ikke har spenning på utgangen, eller som forblir lukket uten signal, er defekt.

      ✓ Kontroll: Utgangen følger signalet: spenning når regulatoren gir signal, og ingen når den ikke gjør det.

    6. Reparer og test. Isoler og lås av før du bytter en del eller etterstrammer klemmer. Gjenopprett strømmen, nullstill og kontroller at kjeden slutter og at kontaktoren trekker inn.

      ✓ Kontroll: Systemet starter ved anrop og stopper når hver sikkerhetsanordning bryter.

  4. 4
    Flytskjema C

    Ventilen tetter ikke ordentlig igjen etter utblåsing, ofte på grunn av skitt eller et skadet sete.

    Tiltak: Skift ut ventilen. Juster aldri en sikkerhetsventil selv, og noter hendelsen i loggboken.

    🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg

    Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.

    Kontroller en sikkerhetsventil

    Sikkerhetsventilen beskytter systemet mot trykk over PS. Den må ha riktig innstilling, lukke tett etter åpning og utlede til et sikkert sted gjennom en korrekt dimensjonert ledning.

    1. Kontroller merkingen. Les av innstilt trykk og ventildata fra ventilhuset eller typeskiltet, og sammenlign med PS for den beskyttede delen. Det innstilte trykket må ikke være høyere enn PS. Juster, blokker eller isoler aldri en sikkerhetsventil.

      ✓ Kontroll: Det innstilte trykket er lik eller lavere enn PS for den beskyttede delen.

    2. Kontroller ventilens tilstand. Se etter korrosjon, skader, brutt plombering og tegn på at ventilen har åpnet (frost, olje eller smuss ved utløpet). Kontroller produksjons- eller monteringsdato.

      ✓ Kontroll: Ventilen er uskadet, plomberingen er intakt og alder er notert.

    3. Kontroller for setaslekkasje. Kontroller utløpet med en elektronisk lekkasjesøker eller boblevæske. En ventil som har åpnet, lukker ofte ikke tett igjen.

      ✓ Kontroll: Detektoren gir ingen signal og det dannes ingen bobler ved utløpet.

    4. Kontroller avblåsningsledningen. Kontroller at avblåsningsledningen er dimensjonert for ventilen (EN 13136; bruk en kalkulator for avlastningslinjer), ikke er blokkert, ikke har stengeventil, og ender utendørs på et sikkert sted, beskyttet mot regn og med drenering.

      ✓ Kontroll: Ledningsdimensjonen stemmer med beregningen og utløpet er åpent og sikkert.

    5. Bytt ved behov. Bytt en ventil som lekker, har åpnet, er skadet eller har nådd utskiftningsintervallet i produsentens instruksjoner eller nasjonale regler. Ved bruk av vekselventil, koble over til den andre sikkerhetsventilen først; ellers må systemet pumpes ned eller tømmes (F-gas sertifisering).

      ✓ Kontroll: En ny ventil med riktig innstilling er montert, eller den eksisterende ventilen er godkjent.

    6. Dokumenter. Før kontrollen, eventuelle utslipp og eventuelle utskiftninger (innstilt trykk, serienummer, dato) inn i loggboken.

      ✓ Kontroll: Loggboken viser ventilens data og resultatet av kontrollen.

    Registrer arbeid i F-gasloggboken

    Lekkasjekker, reparasjoner og hvert kilogram som fylles på eller gjenopprettes må registreres. I EU følger dette forordning (EU) 2024/573; andre land har sine egne regler (USA: EPA, 40 CFR Part 82 og 84).

    1. Finn riktig post. Åpne loggboken eller det digitale registeret for det spesifikke systemet og sjekk at anleggs-ID, plassering og kjølemiddel samsvarer med skiltet.

      ✓ Kontroll: Posten tilhører systemet du jobber med.

    2. Registrer hvem og når. Oppgi dato, ditt selskaps sertifikatsnummer, ditt eget F-gassertifikatsnummer og ditt navn.

      ✓ Kontroll: Dato og begge sertifikatsnumre er oppgitt.

    3. Beskriv arbeidet. Oppgi type arbeid (lekkasjekontroll, reparasjon, vedlikehold, installasjon, utrangering), resultatet av eventuell lekkasjekontroll, hvor en lekkasje ble funnet og hvordan den ble reparert.

      ✓ Kontroll: Andre kan forstå av oppføringen hva som ble gjort og funnet.

    4. Registrer mengdene. Oppgi kjølemediumtype samt mengde tilsatt og gjenvunnet i kg, avlest fra vekten. For gjenvunnet kjølemedium, noter om det skal resirkuleres, regenereres eller destrueres, og hvor det sendes. CO2-ekvivalenten kan legges til.

      ✓ Kontroll: Mengder i kg stemmer med vektenes avlesninger.

    5. Planlegg oppfølging. Etter reparasjon av lekkasje må systemet kontrolleres på nytt av sertifisert personell innen én måned. Noter denne datoen samt neste periodiske lekkasjekontroll.

      ✓ Kontroll: Begge datoer er ført i loggboken.

    6. Signer og oppbevar. Signer oppføringen og gi operatøren en kopi dersom loggboken ikke oppbevares på stedet. Operatøren oppbevarer dokumentasjonen i minst fem år.

      ✓ Kontroll: Oppføringen er signert og operatøren har tilgang til den.

  5. 5

    Væske stengt inne mellom stengte ventiler (for eksempel etter service eller ved nedpumping) utvider seg når den varmes opp, og trykket stiger kraftig.

    Tiltak: Finn ut hvilke ventiler som var stengt da det skjedde. Steng aldri inne en rørseksjon full av væske; åpne ventilene eller tøm seksjonen, og monter en sikkerhetsventil på seksjoner som kan stenges inne.

    🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg

    Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.

    Kontroller ventilposisjoner og innesluttet væske

    En service- eller avstengningsventil som står stengt eller halvåpen gir symptomer som en struping eller lav fylling, og væske som er innesluttet mellom stengte ventiler kan sprenge røret når det varmes opp. Bruk vernebriller og hansker, og overskrid aldri systemets PS.

    1. Gå gjennom kretsen med diagrammet. Følg flytskjemaet og list opp hver serviceventil, kuleventil og hovedventil fra kompressoren gjennom kondensator, mottaker, væskeledning, fordamper og sugeledning.

      ✓ Kontroll: Du har en liste over alle ventiler og deres påkrevde posisjon ved normal drift.

    2. Kontroller serviceventilene. Kontroller med en ventilnøkkel at sug-, trykk- og vætseserviceventiler er helt åpne (back-seated). Vri kun litt bort fra setet mens en manometer er tilkoblet. Sett på hettene etterpå.

      ✓ Kontroll: Spindlene er helt åpne og hettene er tette.

    3. Se etter delvis stengte ventiler. Med systemet i drift, mål rørtemperaturen før og etter hver ventil på væskeledningen med et klyptermometer. Et tydelig temperaturfall, frost eller kondens etter en ventil betyr at den er delvis stengt eller strupet.

      ✓ Kontroll: Det er ikke noe merkbart temperaturfall over noen ventil i væskeledningen.

    4. Kontroller magnetventilene. Kontroller at magnetventilene åpner ved signal: spolen er strømsatt (magnettester eller spenning på spolen) og det er gjennomstrømning (temperaturendring etter ventilen).

      ✓ Kontroll: Hver magnetventil åpner når den blir aktivert og stenger når den ikke er det.

    5. Inneslut aldri væske. Før du stenger to ventiler på en væskefylt seksjon, pump ut væsken eller sørg for at seksjonen har en trykkavlastningsvei (sikkerhetsventil eller åpen vei til mottakeren). La aldri en væskeledning være stengt i begge ender.

      ✓ Kontroll: Hver seksjon som kan stenges inne er tom eller har en avlastningsvei.

    6. CO2: kontroller stillstandssikring. På R744-system, bekreft at stillstandsenheten, sikkerhetsventilene og eventuelle trykkholdingsfunksjoner er i drift før ventiler stenges, fordi trykket i innesluttet CO2 stiger raskt når den varmes opp (se guiden for CO2-stillstand).

      ✓ Kontroll: Stillstandstrykket holder seg godt under PS og sikkerhetsventilene er åpne mot utløpet sitt.

  6. 6
    Flytskjema D

    Ventilen har feil åpningstrykk eller ligger for nær driftstrykket, eller utblåsningsledningen gir for stort mottrykk.

    Tiltak: Sammenlign ventilmerkingen med systemets PS og driftstrykk. Kontroller utblåsningsledningen med kalkulatoren.

    🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg

    Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.

    Kontroller en sikkerhetsventil

    Sikkerhetsventilen beskytter systemet mot trykk over PS. Den må ha riktig innstilling, lukke tett etter åpning og utlede til et sikkert sted gjennom en korrekt dimensjonert ledning.

    1. Kontroller merkingen. Les av innstilt trykk og ventildata fra ventilhuset eller typeskiltet, og sammenlign med PS for den beskyttede delen. Det innstilte trykket må ikke være høyere enn PS. Juster, blokker eller isoler aldri en sikkerhetsventil.

      ✓ Kontroll: Det innstilte trykket er lik eller lavere enn PS for den beskyttede delen.

    2. Kontroller ventilens tilstand. Se etter korrosjon, skader, brutt plombering og tegn på at ventilen har åpnet (frost, olje eller smuss ved utløpet). Kontroller produksjons- eller monteringsdato.

      ✓ Kontroll: Ventilen er uskadet, plomberingen er intakt og alder er notert.

    3. Kontroller for setaslekkasje. Kontroller utløpet med en elektronisk lekkasjesøker eller boblevæske. En ventil som har åpnet, lukker ofte ikke tett igjen.

      ✓ Kontroll: Detektoren gir ingen signal og det dannes ingen bobler ved utløpet.

    4. Kontroller avblåsningsledningen. Kontroller at avblåsningsledningen er dimensjonert for ventilen (EN 13136; bruk en kalkulator for avlastningslinjer), ikke er blokkert, ikke har stengeventil, og ender utendørs på et sikkert sted, beskyttet mot regn og med drenering.

      ✓ Kontroll: Ledningsdimensjonen stemmer med beregningen og utløpet er åpent og sikkert.

    5. Bytt ved behov. Bytt en ventil som lekker, har åpnet, er skadet eller har nådd utskiftningsintervallet i produsentens instruksjoner eller nasjonale regler. Ved bruk av vekselventil, koble over til den andre sikkerhetsventilen først; ellers må systemet pumpes ned eller tømmes (F-gas sertifisering).

      ✓ Kontroll: En ny ventil med riktig innstilling er montert, eller den eksisterende ventilen er godkjent.

    6. Dokumenter. Før kontrollen, eventuelle utslipp og eventuelle utskiftninger (innstilt trykk, serienummer, dato) inn i loggboken.

      ✓ Kontroll: Loggboken viser ventilens data og resultatet av kontrollen.

Kontroller fra produsentenes manualer (6)

Verdier og kontroller som produsentene oppgir for sine egne produkter; de gjelder det nevnte produktet.

  • Hillphoenix Advansor CO2 booster: sikkerhetsventilinnstillinger er 30 barg LT-sug, 45 eller 60 barg MT-sug og væske, 120 eller 130 barg MT-utblåsning; sammenlign det faktiske trykket med ventilmerkingen for den seksjonen.[3]
  • Copeland Stream CO2 4MTL/4MSL: fabrikkens sikkerhetsventil på trykksiden er innstilt på 135 bar abs (valgfri sugeventil 90 bar abs); kjør aldri med sugetrykk under 6 bar abs for å unngå tørris.[4]
  • Castel 3030 sikkerhetsventil: den åpner helt ved innstilt trykk +5 % og lukker igjen ca. 15 % under innstilt trykk; skift den ut etter at den har blåst, siden rusk på PTFE-setet kan hindre den i å tette igjen (levetid 5 år).[5]
  • Castel GoGreen R744 sikkerhetsventiler: hold avluftingsledningen kort med få bend og én ledning per ventil; mottrykket må holde seg under 10 %, og CO2-tørris kan blokkere en lang eller svingete ledning.[6]
  • Hussmann transcritical CO2 racks: På CO2-sikkerhetsventiler med liten åpning (Hussmann: 45 og 90 bar) skal det ikke legges til rør på utløpet, da tørris kan dannes og blokkere det. Disse ventilene tetter igjen ved ca. 10 % under settpunktet og trenger bare utskifting hvis de ikke tetter, i motsetning til mange andre ventiler som må byttes etter enhver utblåsning; følg produsenten av den monterte ventilen.[7]
  • Hillphoenix Advansor CO2 booster: Flash-tanker med to sikkerhetsventiler og en treveis omkoblingsventil: den lave innstillingen (Advansor: 45 bar) er for normal drift og den høye (90 bar) kun mens receiveren er isolert for service-nedpumping. Kontroller håndtakets posisjon etter enhver service, mot diagrammet på ventilene.[8]
📝 Fyll ut en servicerapport

Regn ut selv

Begreper i artikkelen

Kilder

  1. EN 378-2:2016 – Part 2: Design, construction, testing, marking and documentation
  2. Danfoss – The story of intrinsic standstill security (CO2 case story, 2013)
  3. Hillphoenix – Advansor CO2 booster pre-startup and startup guide (06/2018)
  4. Copeland – Application guidelines Stream CO2 semi-hermetic compressors 4MTL/4MSL, Rev04 (2025)
  5. Castel – Safety Devices Handbook, Chapter 1: Safety valves in series 3030, DS-ED 01/2017-ENG (2017)
  6. Castel – GoGreen Technical Handbook (R744 products), Handbook 2023
  7. Hussmann – Transcritical CO2 Rack Installation & Operation, PN 3182569_G, p. 32, 71–72
  8. Hillphoenix – Advansor CO2 Booster – Installation, Start-Up and Operation manual, p. A-17
Ansvarsfraskrivelse: Denne teksten er veiledning, ikke juridisk rådgivning. Den oppsummerer regelverk og standarder og erstatter ikke den offisielle teksten. Kontroller alltid gjeldende versjon og lokale krav.
Ny funksjon – rapporter gjerne feil: Rapporter en feil