CO2-anlegget får høyt trykk ved stillstand

Årsaker, mest sannsynlige først

Rekkefølgen er omtrentlig og basert på vanlige feil i felt. Mål alltid før du skifter ut noe.

1. 1
   Flytskjema A

   Trykket stiger når kuldemediet varmes opp til omgivelsestemperaturen. Uten stillstandskjøling åpner sikkerhetsventilen til slutt.

   Tiltak: Kontroller at hjelpekjøleaggregat går og har reservestrøm om nødvendig. Start anlegget i henhold til produsentens instruksjoner. Steng aldri ventiler slik at flytende CO2 stenges inne mellom dem, og isoler aldri sikkerhetsventilen.

   🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg

   Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.

   Test CO2-stillstandskjøling og strømbrudd

   Ved stillstand varmes et CO2 (R744) anlegg opp og trykket stiger. En reservekjøleenhet, ofte på reservekraft, må holde mottakertrykket under sikkerhetsventilens innstilling, og omstarten må skje uten at sikkerhetsventilene løser ut.

   1. Forbered og avtal testen. Les produsentens prosedyre, informer butikk- eller anleggsansvarlig og planlegg testen til et tidspunkt der et kort stopp er akseptabelt. Bruk manometre dimensjonert for CO2. Steng aldri ventiler slik at væske blir innesperret mellom dem, og isoler aldri en sikkerhetsventil.

      ✓ Kontroll: Prosedyren er tilgjengelig og operatøren vet at testen utføres.

   2. Noter trykk og innstillinger. Les av beholderstrykket, sikkerhetsventilens åpningstrykk, beholderens PS samt børverdier for start og stopp av reserveaggregatet.

      ✓ Kontroll: Reserveaggregatets starttrykk ligger klart under sikkerhetsventilens innstilling.

   3. Kontroller reserveaggregatet og dets strømforsyning. Kontroller at reservekondenseringsaggregatet står i automatmodus, at strømforsyningen kommer fra reservekilden (UPS eller generator, hvis montert) og at sikringer og kontaktor er i orden.

      ✓ Kontroll: Reserveaggregatet er klart og får strøm fra reserveforsyningen.

   4. Simuler strømbrudd. Slå av hovedstrømforsyningen til CO2-sentralen som beskrevet i prosedyren. Overvåk beholderstrykket og kontroller at reserveaggregatet starter ved sitt innstilte trykk.

      ✓ Kontroll: Hjelpeaggregatet starter, og trykket i beholderen slutter å stige og holder seg under starttrykket pluss en liten margin.

   5. Kontroller gasdeteksjon og ventilasjon. Kontroller at CO2-detektoren i maskinrommet fungerer, og at alarm og ventilasjon starter ved alarmnivået (test med testgass som beskrevet av detektorfabrikanten).

      ✓ Kontroll: Alarm og mekanisk ventilasjon starter ved detektorens alarmnivå.

   6. Gjenopprett strøm og start på nytt. Gjenopprett hovedstrømforsyningen og start anlegget på nytt i henhold til produsentens prosedyre. Overvåk beholderstrykk, høytrykksventil og flashgassventil når kompressorene starter.

      ✓ Kontroll: Anlegget starter opp jevnt, og ingen sikkerhetsventil løser ut.

   7. Loggfør testen. Loggfør dato, trykk, starttrykk for hjelpeaggregatet og resultatet i anleggets loggbok.

      ✓ Kontroll: Testresultatet er loggført, og anlegget går normalt.

   Kontroller ventilposisjoner og innesluttet væske

   En service- eller avstengningsventil som står stengt eller halvåpen gir symptomer som en struping eller lav fylling, og væske som er innesluttet mellom stengte ventiler kan sprenge røret når det varmes opp. Bruk vernebriller og hansker, og overskrid aldri systemets PS.

   1. Gå gjennom kretsen med diagrammet. Følg flytskjemaet og list opp hver serviceventil, kuleventil og hovedventil fra kompressoren gjennom kondensator, mottaker, væskeledning, fordamper og sugeledning.

      ✓ Kontroll: Du har en liste over alle ventiler og deres påkrevde posisjon ved normal drift.

   2. Kontroller serviceventilene. Kontroller med en ventilnøkkel at sug-, trykk- og vætseserviceventiler er helt åpne (back-seated). Vri kun litt bort fra setet mens en manometer er tilkoblet. Sett på hettene etterpå.

      ✓ Kontroll: Spindlene er helt åpne og hettene er tette.

   3. Se etter delvis stengte ventiler. Med systemet i drift, mål rørtemperaturen før og etter hver ventil på væskeledningen med et klyptermometer. Et tydelig temperaturfall, frost eller kondens etter en ventil betyr at den er delvis stengt eller strupet.

      ✓ Kontroll: Det er ikke noe merkbart temperaturfall over noen ventil i væskeledningen.

   4. Kontroller magnetventilene. Kontroller at magnetventilene åpner ved signal: spolen er strømsatt (magnettester eller spenning på spolen) og det er gjennomstrømning (temperaturendring etter ventilen).

      ✓ Kontroll: Hver magnetventil åpner når den blir aktivert og stenger når den ikke er det.

   5. Inneslut aldri væske. Før du stenger to ventiler på en væskefylt seksjon, pump ut væsken eller sørg for at seksjonen har en trykkavlastningsvei (sikkerhetsventil eller åpen vei til mottakeren). La aldri en væskeledning være stengt i begge ender.

      ✓ Kontroll: Hver seksjon som kan stenges inne er tom eller har en avlastningsvei.

   6. CO2: kontroller stillstandssikring. På R744-system, bekreft at stillstandsenheten, sikkerhetsventilene og eventuelle trykkholdingsfunksjoner er i drift før ventiler stenges, fordi trykket i innesluttet CO2 stiger raskt når den varmes opp (se guiden for CO2-stillstand).

      ✓ Kontroll: Stillstandstrykket holder seg godt under PS og sikkerhetsventilene er åpne mot utløpet sitt.

2. 2

   Reservekjøleaggregatet eller tilførselen (UPS, sikring, kontaktor) fungerer ikke.

   Tiltak: Prøvekjør reservekjølingen og kontroller tilførsel, sikringer og styresignal.

   🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg

   Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.

   Test CO2-stillstandskjøling og strømbrudd

   Ved stillstand varmes et CO2 (R744) anlegg opp og trykket stiger. En reservekjøleenhet, ofte på reservekraft, må holde mottakertrykket under sikkerhetsventilens innstilling, og omstarten må skje uten at sikkerhetsventilene løser ut.

   1. Forbered og avtal testen. Les produsentens prosedyre, informer butikk- eller anleggsansvarlig og planlegg testen til et tidspunkt der et kort stopp er akseptabelt. Bruk manometre dimensjonert for CO2. Steng aldri ventiler slik at væske blir innesperret mellom dem, og isoler aldri en sikkerhetsventil.

      ✓ Kontroll: Prosedyren er tilgjengelig og operatøren vet at testen utføres.

   2. Noter trykk og innstillinger. Les av beholderstrykket, sikkerhetsventilens åpningstrykk, beholderens PS samt børverdier for start og stopp av reserveaggregatet.

      ✓ Kontroll: Reserveaggregatets starttrykk ligger klart under sikkerhetsventilens innstilling.

   3. Kontroller reserveaggregatet og dets strømforsyning. Kontroller at reservekondenseringsaggregatet står i automatmodus, at strømforsyningen kommer fra reservekilden (UPS eller generator, hvis montert) og at sikringer og kontaktor er i orden.

      ✓ Kontroll: Reserveaggregatet er klart og får strøm fra reserveforsyningen.

   4. Simuler strømbrudd. Slå av hovedstrømforsyningen til CO2-sentralen som beskrevet i prosedyren. Overvåk beholderstrykket og kontroller at reserveaggregatet starter ved sitt innstilte trykk.

      ✓ Kontroll: Hjelpeaggregatet starter, og trykket i beholderen slutter å stige og holder seg under starttrykket pluss en liten margin.

   5. Kontroller gasdeteksjon og ventilasjon. Kontroller at CO2-detektoren i maskinrommet fungerer, og at alarm og ventilasjon starter ved alarmnivået (test med testgass som beskrevet av detektorfabrikanten).

      ✓ Kontroll: Alarm og mekanisk ventilasjon starter ved detektorens alarmnivå.

   6. Gjenopprett strøm og start på nytt. Gjenopprett hovedstrømforsyningen og start anlegget på nytt i henhold til produsentens prosedyre. Overvåk beholderstrykk, høytrykksventil og flashgassventil når kompressorene starter.

      ✓ Kontroll: Anlegget starter opp jevnt, og ingen sikkerhetsventil løser ut.

   7. Loggfør testen. Loggfør dato, trykk, starttrykk for hjelpeaggregatet og resultatet i anleggets loggbok.

      ✓ Kontroll: Testresultatet er loggført, og anlegget går normalt.

3. 3
   Flytskjema B

   Flashgassventilen eller styringen av den fungerer ikke, slik at trykket i væskesamleren stiger.

   Tiltak: Kontroller ventilens drivenhet, giver og settpunkt, og at MT-kompressorene kan ta imot flashgassen.

   🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg

   Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.

   Kontroller CO2 høytrykks- og flashgassventiler

   På et transkritisk CO2 (R744) system styrer høytrykksventilen trykket i gasskjøleren, og flashgass-bypassventilen styrer mottakertrykket. En defekt ventil, driver eller transduser gir dårlig kapasitet, høytrykksutløsninger eller at en sikkerhetsventil åpner.

   1. Forbered for CO2-trykk. Bruk manometre og slanger dimensjonert for over PS på høytrykksiden (se typeskilt; ofte over 100 bar), vernebriller og hansker. Steng aldri ventiler slik at flytende CO2 blir innesperret mellom dem: trykket stiger raskt når det varmes opp. CO2 fortrenger oksygen i lave og lukkede rom, så kontroller at gassdetektoren og ventilasjonen fungerer.

      ✓ Kontroll: Manometrene er dimensjonert for over systemets PS, og maskinrommets gassdetektor viser normalt.

   2. Sammenlign transdusere med manometre. Koble til serviceverktøyet for kontrollenheten og les av gaskjølertrykk, mottakertrykk og utloppstemperatur for gaskjøleren. Sammenlign hver trykkgiver med en kalibrert manometer ved samme punkt.

      ✓ Kontroll: Hver giveravlesning stemmer overens med manometern innenfor nøyaktigheten som angis i givers datablad.

   3. Sjekk høyttrykkventilen. Se på ventilåpningen (%) og gaskjølertrykket i serviceverktøyet mens utloppstemperaturen for gaskjøleren endres. Sammenlign trykket med sattpunktet kontrollenheten beregner. Sjekk styreren for alarmer og, hvis manuelen tillater det, kjør ventilen manuelt og lytt eller følel etter bevegelse.

      ✓ Kontroll: Gaskjølertrykket følger sattpunktet til kontrollenheten, og ventilåpningen endres jevnt, uten jakt eller alarmer.

   4. Sjekk flashgasventilen. Sammenlign mottakertrykket med sattpunktet i dokumentene for driftstakstilling. Se på ventilåpningen mens lasten endres.

      ✓ Kontroll: Mottakertrykket holder seg nær sattpunktet og under innstillingen for sikkerhetsventilen på mottakeren.

   5. Sjekk gaskjølerens flåktstyring. Sjekk at gaskjølerens flåkter øker hastigheten når utloppstemperaturen stiger og at styringssensoren leser korrekt (sammenlign med en kontakttermometer).

      ✓ Kontroll: Viftehastigheten følger utløpstemperaturen fra gasskjøleren, og sensoren stemmer overens med referansetermometeret.

   6. Kontroller avlastningsveier og dokumenter. Kontroller at hver rørseksjon som kan stenges av med ventiler har en trykkavlastningsanordning, og at utløpene på sikkerhetsventilene er åpne og ikke blokkerte. Noter avlesninger, alarmer og eventuelle korrigeringer.

      ✓ Kontroll: Ingen seksjon kan stenge inne væske uten avlastning, og avlesningene er notert.

4. 4
   Flytskjema C

   Høyt gasskjølertrykk på grunn av feil i høytrykksventilen eller gasskjølerviftene, eller høy utetemperatur.

   Tiltak: Kontroller vifter, rengjøring og høytrykksventilens regulering. Følg feilsøkingen for høytrykk.

   🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg

   Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.

   Rengjøre en kondensator eller gaskjøler

   En skitten kondensator eller gaskjøler øker kondenseringstrykket, strømforbruket og risikoen for høytrykksutløsning. Rengjør den, rett ut lamellene og kontroller at luften kan strømme fritt.

   1. Mål før rengjøring. Med systemet i drift, noter kondenseringstrykket (eller gaskjølerens utløpstemperatur på CO2) og lufttemperaturen inn, slik at du kan se effekten etterpå.

      ✓ Kontroll: Trykk og lufttemperatur er registrert.

   2. Isoler og lås av. Isoler kondensatorenheten og viftene, lås og merk isolatoren og bekreft spenningsløshet ved viftemotorenes klemmer. Vifter kan ellers starte automatisk. På tak, bruk fallsikring.

      ✓ Kontroll: 0 V ved vifteklemmene og viftene har stoppet.

   3. Fjern løs smuss. Børst bort blader og lo fra luftsiden med en myk børste langs lamellene. Blås eller spyl fra utluftingssiden, mot den normale luftstrømmen, slik at smuss presses ut i stedet for inn.

      ✓ Kontroll: Overflaten av batteriet er fri for løs smuss.

   4. Rengjør med batterirens og vann. Beskytt viftemotorer og elektriske deler mot vann. Påfør en batterirens som er egnet for lamellmaterialet, følg sikkerhetsdatabladet (hansker og vernebriller) og skyll med lavtrykksvann mot den normale luftstrømmen. Bruk aldri høytrykksspyler, da dette flater ut lamellene.

      ✓ Kontroll: Skyllevannet er klart og lamellene er uskadde.

   5. Rett ut lameller og kontroller klaringer. Rett ut bøyde lameller med en lamellkam med riktig stigning. Kontroller at ingenting blokkerer luftinntak eller utløp, og at varm luft ikke kan resirkulere til inntaket (vegger, snø, andre aggregater).

      ✓ Kontroll: Lamellene er rake og frie avstander rundt aggregatet samsvarer med installasjonsanvisningene.

   6. Start på nytt og sammenlign. Fjern låsen, gjenopprett strømmen og la systemet stabilisere seg. Sammenlign kondenseringstrykket og luft-inn-temperaturen med verdiene før rengjøring.

      ✓ Kontroll: Kondenseringstemperaturen er lavere ved en tilsvarende lufttemperatur.

   Kontroller en kondensator- eller fordamperviftemotor

   En vifte som stopper, går sakte eller roterer feil vei, gir høyt trykk på kondensorsiden, eller lavt trykk og is på fordampersiden. Kontroller strømforsyningen, styresignalet, motoren og selve viften.

   1. Se og lytt mens enheten er i drift. Observer viften fra trygg avstand: går den, med hvilken hastighet, og i riktig retning (luft gjennom batteriet slik pilen på huset eller manualen viser)? Lytt etter lagerstøy og se etter is, smuss eller et skadet vifteblad.

      ✓ Kontroll: Du vet nå om viften har stoppet, går sakte, bråker eller roterer feil vei.

   2. Kontroller strømforsyning og styresignal. Mål spenningen ved motorklemmene eller EC-viftekontakten når viften er aktivert. For en EC-vifte, mål også styresignalet (0–10 V eller PWM) og les av eventuell statuslampe eller feilkode på vifteelektronikken. Kontroller innstillinger for vifteforsinkelse og termostater i regulatoren: en vifte som er holdt av med vilje, er ikke defekt.

      ✓ Kontroll: Forsyningsspenningen er innenfor området på typeskiltet, og styresignalet ber viften om å gå; ellers ligger feilen oppstrøms (kontaktor, sikring, regulatorutgang, kabling).

   3. Isoler, lås og forsikre deg om at viften ikke kan starte. Slå av og lås skillebryteren, bekreft at kretsen er spenningsløs med en testet topols prøvelampe, og vent til viften har stoppet helt. Husk at en EC-vifte kan starte på nytt av seg selv når signalet kommer tilbake, og at en vifte som roterer i trekk kan generere spenning.

      ✓ Kontroll: 0 V på motorklemmene og bladene er blokkert eller står stille.

   4. Drei viften for hånd og kontroller den mekanisk. Drei løpehjulet for hånd: det skal rotere fritt og jevnt, uten skrapelyder, aksialt slark eller et grovt lager. Kontroller at bladene sitter godt fast på akselen og ikke er sprukket, og at beskyttelsesgitteret og batteriet er fri for is, smuss og løse gjenstander.

      ✓ Kontroll: Viften roterer fritt og stille og bladene er uskadde; en treg eller grov motor må skiftes ut.

   5. Mål motoren (AC-motorer). Med motoren frakoblet, mål viklingsmotstanden mellom terminalene og sammenlign viklingene med hverandre og med databladet; test driftskondensatoren (se kondensatorguiden). Mål isolasjonsmotstanden mot jord med en isolasjonstester – aldri med vifteelektronikk eller en EC-motor tilkoblet. Kontroller at motorens interne termiske beskyttelse er lukket når motoren er kald.

      ✓ Kontroll: Viklingene er like der de skal være og samsvarer med databladet, isolasjonsmotstanden er godt over grensen som dine elektriske forskrifter krever, og den termiske beskyttelsen er lukket når den er kald.

   6. Gjenopprett, kjør og mål strømmen. Koble til igjen basert på bildet ditt, monter gitter og deksler, fjern låsen og start. Mål driftsstrømmen på hver fase og sammenlign med typeskiltet, og kontroller retningen og luftstrømmen.

      ✓ Kontroll: Viften går jevnt i riktig retning, strømmen er på eller under typeskiltverdien og trykkene stabiliserer seg (kondensatortrykket faller på en kondensator, sugtrykket stiger og is forsvinner på en fordamper).

   Kontroller CO2 høytrykks- og flashgassventiler

   På et transkritisk CO2 (R744) system styrer høytrykksventilen trykket i gasskjøleren, og flashgass-bypassventilen styrer mottakertrykket. En defekt ventil, driver eller transduser gir dårlig kapasitet, høytrykksutløsninger eller at en sikkerhetsventil åpner.

   1. Forbered for CO2-trykk. Bruk manometre og slanger dimensjonert for over PS på høytrykksiden (se typeskilt; ofte over 100 bar), vernebriller og hansker. Steng aldri ventiler slik at flytende CO2 blir innesperret mellom dem: trykket stiger raskt når det varmes opp. CO2 fortrenger oksygen i lave og lukkede rom, så kontroller at gassdetektoren og ventilasjonen fungerer.

      ✓ Kontroll: Manometrene er dimensjonert for over systemets PS, og maskinrommets gassdetektor viser normalt.

   2. Sammenlign transdusere med manometre. Koble til serviceverktøyet for kontrollenheten og les av gaskjølertrykk, mottakertrykk og utloppstemperatur for gaskjøleren. Sammenlign hver trykkgiver med en kalibrert manometer ved samme punkt.

      ✓ Kontroll: Hver giveravlesning stemmer overens med manometern innenfor nøyaktigheten som angis i givers datablad.

   3. Sjekk høyttrykkventilen. Se på ventilåpningen (%) og gaskjølertrykket i serviceverktøyet mens utloppstemperaturen for gaskjøleren endres. Sammenlign trykket med sattpunktet kontrollenheten beregner. Sjekk styreren for alarmer og, hvis manuelen tillater det, kjør ventilen manuelt og lytt eller følel etter bevegelse.

      ✓ Kontroll: Gaskjølertrykket følger sattpunktet til kontrollenheten, og ventilåpningen endres jevnt, uten jakt eller alarmer.

   4. Sjekk flashgasventilen. Sammenlign mottakertrykket med sattpunktet i dokumentene for driftstakstilling. Se på ventilåpningen mens lasten endres.

      ✓ Kontroll: Mottakertrykket holder seg nær sattpunktet og under innstillingen for sikkerhetsventilen på mottakeren.

   5. Sjekk gaskjølerens flåktstyring. Sjekk at gaskjølerens flåkter øker hastigheten når utloppstemperaturen stiger og at styringssensoren leser korrekt (sammenlign med en kontakttermometer).

      ✓ Kontroll: Viftehastigheten følger utløpstemperaturen fra gasskjøleren, og sensoren stemmer overens med referansetermometeret.

   6. Kontroller avlastningsveier og dokumenter. Kontroller at hver rørseksjon som kan stenges av med ventiler har en trykkavlastningsanordning, og at utløpene på sikkerhetsventilene er åpne og ikke blokkerte. Noter avlesninger, alarmer og eventuelle korrigeringer.

      ✓ Kontroll: Ingen seksjon kan stenge inne væske uten avlastning, og avlesningene er notert.

   Fortsett med: Anlegget løser ut på høytrykk →

5. 5
   Flytskjema D

   Sikkerhetsventilen åpner for tidlig: feil innstilt trykk, en skadet ventil eller en ventil som har løst ut tidligere og ikke er tett.

   Tiltak: Sammenlign ventilens innstilte trykk med anleggets PS. Skift en ventil som har løst ut eller lekker, og kontroller avblåsningsledningen etter EN 13136 / EN ISO 24664.

   🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg

   Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.

   Kontroller en sikkerhetsventil

   Sikkerhetsventilen beskytter systemet mot trykk over PS. Den må ha riktig innstilling, lukke tett etter åpning og utlede til et sikkert sted gjennom en korrekt dimensjonert ledning.

   1. Kontroller merkingen. Les av innstilt trykk og ventildata fra ventilhuset eller typeskiltet, og sammenlign med PS for den beskyttede delen. Det innstilte trykket må ikke være høyere enn PS. Juster, blokker eller isoler aldri en sikkerhetsventil.

      ✓ Kontroll: Det innstilte trykket er lik eller lavere enn PS for den beskyttede delen.

   2. Kontroller ventilens tilstand. Se etter korrosjon, skader, brutt plombering og tegn på at ventilen har åpnet (frost, olje eller smuss ved utløpet). Kontroller produksjons- eller monteringsdato.

      ✓ Kontroll: Ventilen er uskadet, plomberingen er intakt og alder er notert.

   3. Kontroller for setaslekkasje. Kontroller utløpet med en elektronisk lekkasjesøker eller boblevæske. En ventil som har åpnet, lukker ofte ikke tett igjen.

      ✓ Kontroll: Detektoren gir ingen signal og det dannes ingen bobler ved utløpet.

   4. Kontroller avblåsningsledningen. Kontroller at avblåsningsledningen er dimensjonert for ventilen (EN 13136; bruk en kalkulator for avlastningslinjer), ikke er blokkert, ikke har stengeventil, og ender utendørs på et sikkert sted, beskyttet mot regn og med drenering.

      ✓ Kontroll: Ledningsdimensjonen stemmer med beregningen og utløpet er åpent og sikkert.

   5. Bytt ved behov. Bytt en ventil som lekker, har åpnet, er skadet eller har nådd utskiftningsintervallet i produsentens instruksjoner eller nasjonale regler. Ved bruk av vekselventil, koble over til den andre sikkerhetsventilen først; ellers må systemet pumpes ned eller tømmes (F-gas sertifisering).

      ✓ Kontroll: En ny ventil med riktig innstilling er montert, eller den eksisterende ventilen er godkjent.

   6. Dokumenter. Før kontrollen, eventuelle utslipp og eventuelle utskiftninger (innstilt trykk, serienummer, dato) inn i loggboken.

      ✓ Kontroll: Loggboken viser ventilens data og resultatet av kontrollen.

   Sikkerhetsventil og avblåsningsledning (EN 13136 / EN ISO 24664) →