Ordliste A–Å

A2L (kuldemedium med lavere brennbarhet)

Sikkerhetsklasse for kuldemedier med lavere giftighet som er svakt brennbare: de brenner, men flammen sprer seg høyst 10 cm/s, og det kreves mye energi for å antenne dem. Eksempler: R32, R1234yf, R1234ze(E) og R454B. Fyllingsgrensene i EN 378 er 1,5 ganger høyere enn for klasse 2.

Les mer: Brennbare kuldemedier (A2L og A3): fyllingsgrenser, standarder og ATEX · GWP, ODP og CO2e for en kuldemediefylling

Boblepunkt

Temperaturen ved et gitt trykk der en zeotrop kuldemedieblanding begynner å koke, det vil si der den første dampboblen dannes. Boblepunktet ligger lavere enn duggpunktet. Underkjølingen beregnes ut fra boblepunktet.

Les mer: Overheting og underkjøling: slik måler og tolker du dem, også ved glide

CO2-ekvivalenter (CO2e)

Mål for klimapåvirkningen av en gassmengde: massen i kg multiplisert med GWP og delt på 1 000 gir tonn CO2e. 10 kg R404A med GWP 3 922 er 39,2 tonn CO2e. Grensene for lekkasjekontroll i F-gassforordningen er uttrykt i tonn CO2e.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper · GWP, ODP og CO2e for en kuldemediefylling

Kilde: Regulation (EU) 2024/573 – EUR-Lex

Duggpunkt

Temperaturen ved et gitt trykk der en zeotrop kuldemedieblanding har kokt ferdig, det vil si der den siste væskedråpen fordamper. Duggpunktet ligger høyere enn boblepunktet. Overhetingen beregnes ut fra duggpunktet.

Les mer: Overheting og underkjøling: slik måler og tolker du dem, også ved glide

Ekspansjonsventil

Strupeventilen som senker trykket fra kondenserings- til fordampningstrykk og styrer hvor mye kuldemedium som føres til fordamperen. En termostatisk ekspansjonsventil (TXV) styres av overhetingen via et følerelement på sugeledningen. En elektronisk ekspansjonsventil (EEV) styres av en regulator med trykk- og temperaturfølere.

Les mer: Overheting og underkjøling: slik måler og tolker du dem, også ved glide

F-gasser (fluorholdige klimagasser)

Samlebetegnelse for fluorholdige klimagasser som HFK, PFK og SF6 og, etter EU-forordning 2024/573, også umettede HFK og HKFK (HFO-er). De reguleres for å redusere utslippene av klimagasser. Ozonnedbrytende stoffer som R22 reguleres separat.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper

Kilde: Regulation (EU) 2024/573 – EUR-Lex

F-gassertifikat

Personsertifikat som viser at en tekniker har kunnskapene som kreves for å installere, reparere, lekkasjekontrollere og tømme kuldemedium i utstyr med F-gasser. Foretak som utfører arbeidet for andre, trenger foretakssertifikat. I EU står minstekravene i gjennomføringsforordning (EU) 2024/2215.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper · Svenske regler for kuldemedier: forordning 2016:1128, melding og årsrapport

Kilde: Commission Implementing Regulation (EU) 2024/2215 – EUR-Lex

Gasskjøler

Varmeveksleren som kjøler høytrykksgassen i et transkritisk CO2-anlegg. Over det kritiske punktet, 31 °C og 73,8 bar for CO2, kondenserer ikke gassen. I stedet kjøles den uten faseovergang, og høytrykket styres etter utløpstemperaturen fra gasskjøleren.

Les mer: CO2 (R744) rørdimensjonering – kobber

Glide (temperaturglidning)

Forskjellen mellom duggpunkt og boblepunkt ved samme trykk for en zeotrop blanding. Glide betyr at temperaturen endrer seg under fordampning og kondensering. R407C har en glide på ca. 6 K, og R448A og R449A noen få kelvin. Blandinger med glide skal fylles som væske.

Les mer: Overheting og underkjøling: slik måler og tolker du dem, også ved glide · HFK/HFO-kuldemedier: rørdimensjonering

GWP (globalt oppvarmingspotensial)

Hvor mye en gass bidrar til drivhuseffekten sammenlignet med samme masse karbondioksid, vanligvis over 100 år. CO2 har GWP 1, R134a 1 430 og R404A 3 922 etter verdiene F-gassforordningen bruker for HFK. Brukes til å regne om kilogram til tonn CO2e og i grensene for forbud.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper · GWP, ODP og CO2e for en kuldemediefylling

Hermetisk lukket utstyr

Utstyr der alle deler som inneholder kuldemedium, er sammenføyd med sveising, lodding eller tilsvarende permanent forbindelse. Fabrikkproduserte kjøleskap er et typisk eksempel. Hvis utstyret er merket som hermetisk lukket og inneholder under 10 tonn CO2e, trenger det ikke lekkasjekontroll etter F-gassforordningen.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper · Lekkasjekontroll av kuldesystemer: F-gass-intervaller og trinn

HFK (hydrofluorkarboner)

Kuldemedier av hydrogen, fluor og karbon, for eksempel R134a, R32 og blandingene R404A, R410A og R407C. De bryter ikke ned ozonlaget, men har ofte høy GWP. HFK trappes ned etter Kigali-endringen til Montrealprotokollen og F-gassforordningen.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper · HFK/HFO-kuldemedier: rørdimensjonering

HFO (hydrofluorolefiner)

Syntetiske kuldemedier med en dobbeltbinding som gjør at de brytes raskt ned i atmosfæren, slik at de har svært lav GWP, for eksempel R1234yf og R1234ze(E). De fleste er svakt brennbare (A2L). Blandinger av HFO og HFK, for eksempel R448A og R454B, kalles ofte HFO-blandinger.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper · Brennbare kuldemedier (A2L og A3): fyllingsgrenser, standarder og ATEX · HFK/HFO-kuldemedier: rørdimensjonering

Høytrykkspressostat

Pressostat som stopper kompressoren hvis kondenseringstrykket blir for høyt. Når den har en sikkerhetsfunksjon, skal den være typegodkjent, ha manuell tilbakestilling og være innstilt slik at den løser ut før sikkerhetsventilen åpner. Den skal ikke kunne stenges av fra kompressoren med en ventil.

Les mer: Trykkprøving av kuldesystem: styrke- og tetthetsprøving, trinn for trinn

Kompressorhavari (utbrent motor)

Når viklingen i kompressormotoren brenner, dannes syrer og sot som spres i anlegget. Oljen lukter skarpt, og en syretest viser forhøyet syreinnhold. Etter et havari skiftes tørkefilteret, ofte til et som er beregnet for syrefjerning, og oljen skiftes. Anlegget rengjøres etter kompressorprodusentens anvisninger før det startes igjen.

Lavtrykkspressostat

Pressostat som stopper kompressoren når sugetrykket blir for lavt. Den brukes som vern mot frysing og drift ved for lavt trykk, og som styring i anlegg med nedpumping, der kompressoren stopper når magnetventilen har stengt og lavtrykkssiden er tømt.

Lekkasjedeteksjonssystem

Kalibrert mekanisk, elektrisk eller elektronisk innretning som påviser kuldemedielekkasjer og varsler operatøren. Etter F-gassforordningen kreves det for utstyr med 500 tonn CO2e eller mer, og det forlenger intervallet for lekkasjekontroll.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper · Lekkasjekontroll av kuldesystemer: F-gass-intervaller og trinn

Lekkasjekontroll

Kontroll av at et anlegg med kuldemedium er tett, utført av en sertifisert person. Etter F-gassforordningen skal den utføres minst hver 12., 6. eller 3. måned avhengig av mengden i tonn CO2e. Kontrollen omfatter journalen, visuell inspeksjon, direkte lekkasjesøking og sammenligning av driftsdata.

Les mer: Lekkasjekontroll av kuldesystemer: F-gass-intervaller og trinn · F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper · GWP, ODP og CO2e for en kuldemediefylling

LFL (nedre brennbarhetsgrense)

Den laveste konsentrasjonen av et kuldemedium i luft som kan antennes, i kg/m³. Propan (R290) har LFL 0,038 kg/m³ og R32 0,307 kg/m³. Fyllingsgrensene for brennbare kuldemedier i EN 378 og IEC 60335 beregnes ut fra LFL.

Les mer: Brennbare kuldemedier (A2L og A3): fyllingsgrenser, standarder og ATEX · HC-kuldemedier (A3): rørdimensjonering

Lodding med nitrogen

Lodding av kobberrør mens tørr nitrogen strømmer gjennom røret, slik at det ikke dannes oksid på innsiden. Ellers løsner oksidet senere, følger med kuldemedium og olje og kan tette filtre og ventiler. En liten strømning er nok. Nitrogenet skal være oksygenfritt.

Les mer: Trykkprøving av kuldesystem: styrke- og tetthetsprøving, trinn for trinn · Vakuumering av kuldeanlegg trinn for trinn: uttørking og stående vakuumtest

Metningstemperatur

Temperaturen der et kuldemedium koker eller kondenserer ved et gitt trykk. Hvert trykk har en metningstemperatur, og det er den du leser av i en trykk-temperatur-tabell. Overheting og underkjøling beregnes ut fra metningstemperaturen.

Les mer: Overheting og underkjøling: slik måler og tolker du dem, også ved glide

Naturlige kuldemedier

Kuldemedier som forekommer i naturen: karbondioksid (R744), ammoniakk (R717), hydrokarboner som propan (R290), isobutan (R600a) og propen (R1270), samt vann og luft. De har en GWP nær null og omfattes ikke av kvotene i F-gassforordningen. Hydrokarboner er brennbare og ammoniakk er giftig, noe som gir egne krav.

Les mer: Brennbare kuldemedier (A2L og A3): fyllingsgrenser, standarder og ATEX · CO2 (R744) rørdimensjonering – kobber · HC-kuldemedier (A3): rørdimensjonering

Nedtrapping av HFK

Trinnvis reduksjon av hvor mye HFK som kan produseres, importeres eller bringes i omsetning, regnet i tonn CO2e. Den styres av Kigali-endringen til Montrealprotokollen. I EU når kvoten null i 2050, og i Australia når importen 15 % av referansenivået i 2036.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper · Australia og New Zealand: nedtrapping av HFK, sertifikat for kuldemedier og AS/NZS 5149

ODP (ozonnedbrytende potensial)

Hvor mye et stoff bryter ned ozonlaget sammenlignet med KFK-11, som har ODP 1. R22 har ODP 0,055. HFK, HFO og naturlige kuldemedier har ODP 0. I EU reguleres ozonnedbrytende stoffer av forordning (EU) 2024/590.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper · GWP, ODP og CO2e for en kuldemediefylling

Kilde: Regulation (EU) 2024/590 – EUR-Lex

Operatør

Den fysiske eller juridiske personen som har faktisk kontroll over den tekniske funksjonen til utstyr med kuldemedium. Operatøren har ansvaret for lekkasjekontroll, journal, reparasjon av lekkasjer og, i Sverige, for melding og rapport til tilsynsmyndigheten. Vanligvis er det eieren.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper · Svenske regler for kuldemedier: forordning 2016:1128, melding og årsrapport

Overheting

Hvor mye varmere gassen i sugeledningen er enn metningstemperaturen ved sugetrykket. For blandinger med glide beregnes den ut fra duggpunktet. Overhetingen viser om fordamperen fødes riktig. For lite gir risiko for væskeslag, for mye gir lavere ytelse og høy trykkgasstemperatur.

Les mer: Overheting og underkjøling: slik måler og tolker du dem, også ved glide

PED-kategori

Risikokategori I–IV for trykkutstyr etter trykkdirektivet 2014/68/EU. Den bestemmes av høyeste tillatte trykk, volum eller rørdimensjon og kuldemediets fluidgruppe. Kategorien avgjør hvilken vurdering som kreves før CE-merking. Under kategori I gjelder god teknisk praksis (artikkel 4.3).

Les mer: EN 378 og ISO 5149: sikkerhetsklasser, plasseringsklasser og fyllingsgrenser · Trykkprøving av kuldesystem: styrke- og tetthetsprøving, trinn for trinn

Kilde: Pressure Equipment Directive 2014/68/EU – EUR-Lex

Plasseringsklasse

Inndeling i EN 378 etter hvor anleggets deler med kuldemedium står: I (i et rom der personer oppholder seg), II (kompressor og trykkbeholdere i maskinrom eller utendørs), III (alt i maskinrom eller utendørs) og IV (i ventilert kabinett). Plasseringsklassen påvirker største tillatte fylling.

Les mer: EN 378 og ISO 5149: sikkerhetsklasser, plasseringsklasser og fyllingsgrenser

Praktisk grense

Den høyeste kuldemediekonsentrasjonen i kg/m³ i et rom der personer oppholder seg, etter EN 378-1, som ikke gir fare for forgiftning, kvelning eller brann hvis hele fyllingen lekker ut. Største fylling er i hovedsak grensen multiplisert med romvolumet. ISO 5149 og ASHRAE 15 bruker lignende begreper, for eksempel RCL.

Les mer: EN 378 og ISO 5149: sikkerhetsklasser, plasseringsklasser og fyllingsgrenser · Brennbare kuldemedier (A2L og A3): fyllingsgrenser, standarder og ATEX

PS (høyeste tillatte trykk)

Det høyeste trykket en anleggsdel er konstruert for, som oppgitt av produsenten. Det står på typeskiltet. PS bestemmer prøvetrykket ved styrkeprøving og hvilken sikkerhetsventil som trengs, og skal være minst like høyt som det høyeste trykket delen kan utsettes for i drift og ved stillstand.

Les mer: Trykkprøving av kuldesystem: styrke- og tetthetsprøving, trinn for trinn · EN 378 og ISO 5149: sikkerhetsklasser, plasseringsklasser og fyllingsgrenser · Sikkerhetsventil og avblåsningsledning (EN 13136)

Regenerering

Opparbeiding av oppsamlet kuldemedium slik at det oppfyller spesifikasjonen for nytt kuldemedium. Utføres ved et regenereringsanlegg. Regenerert gass kan brukes til service også der ny gass er forbudt, for eksempel med GWP på 2 500 eller mer til utgangen av 2029 i EU.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper

Seglass

Lite vindu i væskeledningen som viser om væsken er fri for dampbobler. Ofte finnes en fuktindikator som skifter farge når fuktinnholdet er for høyt. Bobler ved full last kan skyldes for lite kuldemedium eller trykkfall før seglasset, men midlertidige bobler kan være normalt ved oppstart og lastendringer.

Les mer: Overheting og underkjøling: slik måler og tolker du dem, også ved glide · Lekkasjekontroll av kuldesystemer: F-gass-intervaller og trinn

Sikkerhetsklasse

Kuldemediets klasse etter ISO 817 og EN 378: en bokstav for giftighet (A lavere, B høyere) og et tall for brennbarhet (1 ingen flammespredning, 2L lavere brennbarhet, 2 brennbar, 3 høyere brennbarhet). Eksempler: R744 er A1, R32 A2L, R290 A3 og R717 B2L.

Les mer: EN 378 og ISO 5149: sikkerhetsklasser, plasseringsklasser og fyllingsgrenser · Brennbare kuldemedier (A2L og A3): fyllingsgrenser, standarder og ATEX

Sikkerhetsventil

Ventil som åpner og slipper ut kuldemedium når trykket når innstillingstrykket, for å beskytte anlegget mot for høyt trykk, for eksempel ved brann. Den skal være innstilt på høyst PS, ha tilstrekkelig kapasitet og ha en avblåsningsledning til et sikkert sted. Dimensjoneres etter EN ISO 24664:2024, som erstatter EN 13136 (harmonisert under PED til og med 1. april 2028).

Les mer: EN 378 og ISO 5149: sikkerhetsklasser, plasseringsklasser og fyllingsgrenser · Sikkerhetsventil og avblåsningsledning (EN 13136)

Styrkeprøving

Trykkprøving av rør og komponenter med et trykk over PS, vanligvis med nitrogen, for å vise at de tåler trykket. Etter EN 378-2 prøves rørsystemet normalt med minst 1,1 × PS eller 1,43 × PS avhengig av PED-kategorien. Prøvingen utføres før anlegget tetthetsprøves og vakuumeres.

Les mer: Trykkprøving av kuldesystem: styrke- og tetthetsprøving, trinn for trinn

Tetthetsprøving

Prøving som viser at et anlegg ikke lekker. Den utføres etter styrkeprøvingen med et trykk på høyst PS, vanligvis med nitrogen, og alle skjøter kontrolleres med lekkasjesøkevæske eller lekkasjesøker. En stående vakuumtest erstatter ikke tetthetsprøvingen.

Les mer: Trykkprøving av kuldesystem: styrke- og tetthetsprøving, trinn for trinn · Vakuumering av kuldeanlegg trinn for trinn: uttørking og stående vakuumtest

Tilgangskategori

Inndeling i EN 378 og ISO 5149 etter hvem som oppholder seg der anlegget står: a (allmenn, for eksempel butikker og boliger), b (overvåket, for eksempel kontorer) og c (autorisert, bare opplært personale, for eksempel kjølelagre og produksjonslokaler). Kategorien påvirker hvor mye kuldemedium som er tillatt.

Les mer: EN 378 og ISO 5149: sikkerhetsklasser, plasseringsklasser og fyllingsgrenser

Transkritisk anlegg

Kuldeanlegg, vanligvis med CO2 (R744), der høytrykkssiden arbeider over kuldemediets kritiske trykk, slik at gassen ikke kondenserer. Vanlig i varmt klima og i supermarkeder med boosteranlegg. Høytrykket styres med en høytrykksventil, og anlegget trenger rør og komponenter for høye trykk.

Les mer: CO2 (R744) rørdimensjonering – kobber · CO2 (R744) rørdimensjonering – stål

Tømming av kuldemedium

Tømming av kuldemedium fra et anlegg over i en oppsamlingsflaske med et oppsamlingsaggregat, uten utslipp. Gjøres før reparasjon og kassering. Kuldemediet kan deretter gjenbrukes, regenereres eller destrueres. Flasken må ikke overfylles og skal merkes med kuldemediet.

Les mer: F-gassforordningen (EU) 2024/573: hva den betyr for kulde og varmepumper

Tørkefilter

Filter i væskeledningen som fanger opp fukt, syrer og partikler. Det skal skiftes når anlegget har vært åpnet og etter kompressorhavari. Hvis temperaturen faller merkbart over tørkefilteret under drift, er det tett.

Les mer: Vakuumering av kuldeanlegg trinn for trinn: uttørking og stående vakuumtest

Underkjøling

Hvor mye kaldere væsken er enn metningstemperaturen ved kondenseringstrykket. For blandinger med glide beregnes den ut fra boblepunktet. Underkjølingen viser at det er ren væske før ekspansjonsventilen, og brukes til å vurdere fyllingen i anlegg uten væskesamler.

Les mer: Overheting og underkjøling: slik måler og tolker du dem, også ved glide

Vakuumering

Fjerning av luft og fukt fra et kuldeanlegg med vakuumpumpe før det fylles med kuldemedium. Vakuumet måles med et elektronisk vakuummeter på anlegget. En stående test med pumpen avstengt viser om anlegget er tørt og tett.

Les mer: Vakuumering av kuldeanlegg trinn for trinn: uttørking og stående vakuumtest

Væskesamler

Trykkbeholder etter kondensatoren som samler opp flytende kuldemedium og utjevner variasjoner i fyllingen mellom driftsforhold. Den hindrer at kondensatoren fylles med væske, og kan romme kuldemediet ved service. Væskesamlere skal ha sikkerhetsventil, og det bør være mulig å kontrollere væskenivået.

Væskeslag

Skade som oppstår når flytende kuldemedium eller olje kommer inn i kompressorens sylindere, vanligvis ved oppstart etter stillstand eller når overhetingen er for lav. Væske kan ikke komprimeres og kan ødelegge ventiler og veivstenger. Forebygges med riktig overheting, veivhusvarme og nedpumping.

Les mer: Overheting og underkjøling: slik måler og tolker du dem, også ved glide