Lekkasjekontroll av kuldesystemer: F-gass-intervaller og trinn

Før du begynner

Lekkasjekontroll etter F-gassforordningen skal utføres av en person som er sertifisert for arbeidet ^[1]. Finn ut anleggets kuldemedium og fylling og om det har lekkasjedeteksjonssystem, og bestem intervallet. GWP-kalkulatoren regner om kilogram til tonn CO2e og viser intervallet. Kontroller at verktøyet fungerer: en kalibrert elektronisk lekkasjesøker beregnet for kuldemediet, lekkasjesøkevæske, manometre eller digitale instrumenter og termometre.

Elektroniske lekkasjesøkere for halogenerte kuldemedier prøves etter EN 14624. Etter utgaven fra 2020 skal følsomheten være minst 5 g per år, og instrumentet skal jevnlig kontrolleres mot en kalibrert referanselekkasje ^[3]. For brennbare kuldemedier og for CO2 kreves en lekkasjesøker beregnet for akkurat det kuldemediet.

Trinn 1: Gå gjennom journalen

• Finnes det journal, og stemmer kuldemedium og fylling med typeskiltet på aggregatet?
• Når ble siste kontroll utført, og var resultatet uten anmerkninger?
• Er det etterfylt kuldemedium siden siste kontroll? Etterfylling uten kjent årsak tyder på lekkasje.
• Er tidligere lekkasjer dokumentert, og er oppfølgingskontrollene utført?
• Hvis lekkasjedeteksjonssystem kreves eller er installert: er det kontrollert det siste året?

Trinn 2: Inspiser anlegget visuelt

Gå gjennom hele anlegget, ikke bare aggregatet. Se etter oljeflekker, som ofte viser hvor kuldemedium lekker ut, korrosjon, rør som gnager eller vibrerer, løse rørklammer, skadet isolasjon og skader på kapillærrør. Vær ekstra nøye ved skjøter, flenser, kragekoblinger, ventilspindler og serviceventiler, sikkerhetsventiler, pressostater, kompressortetninger og gjennomføringene i varmevekslerne.

Trinn 3: Let etter lekkasjer med en direkte metode

En direkte metode betyr at du leter etter selve lekkasjen. Før lekkasjesøkerens sonde langsomt, ca. 2–5 cm per sekund og så nær overflaten som mulig, rundt alle skjøter og komponenter. Start høyt og arbeid deg nedover for kuldemedier som er tyngre enn luft, og slå om mulig av vifter som sprer gassen. Bekreft et utslag med lekkasjesøkevæske: bobler viser nøyaktig hvor lekkasjen er. Kontroller lavtrykkssiden når anlegget står stille, fordi trykket der er høyere ved stillstand.

Trinn 4: Kontroller med indirekte metoder

Indirekte metoder viser at noe er galt uten å lokalisere lekkasjen. Sammenlign driftsdata med tidligere verdier ved lignende driftsforhold: trykk og metningstemperaturer, overheting og underkjøling, nivået i seglasset eller nivågiveren, kompressorstrøm og temperaturer. Lav underkjøling, bobler i seglasset ved full last, høy overheting eller synkende væskenivå kan bety at det mangler kuldemedium. Avvik skal følges opp med en direkte metode.

Trinn 5: Reparer og dokumenter

• En lekkasje skal repareres uten unødig opphold ^[1]. Hvis kretsen må åpnes: tøm kuldemediet med et oppsamlingsaggregat, reparer, trykkprøv og tetthetsprøv, vakuumer og fyll.
• Før inn i loggboken: dato, hvem som utførte kontrollen og vedkommendes sertifikatnummer, metode, resultat, hvor lekkasjen var, hva som ble gjort og mengden kuldemedium som er etterfylt eller tømt.
• Planlegg oppfølgingskontrollen. Den må utføres tidligst etter 24 timers drift og senest én måned etter reparasjonen, og vise at reparasjonen var effektiv. For enkelte mobile utstyr (artikkel 5(3)(a)–(c)) kan den utføres direkte etter reparasjonen ^[1]. I Sverige kreves lekkasjekontroll også i forbindelse med installasjon, konvertering eller annet arbeid på anlegget (forordning 2016:1128, § 10), med mindre det er stasjonært hermetisk lukket utstyr under 5 t CO2e ^[5].
• Gi opplysningene til operatøren. I Sverige trengs de til årsrapporten til tilsynsmyndigheten innen 31. mars ^[4].

Vanlige feil

• Å kontrollere bare aggregatet og overse fordampere, rørføringer og ventiler ute i anlegget.
• Å bruke en lekkasjesøker som ikke er kalibrert eller ikke er beregnet for kuldemediet.
• Å etterfylle kuldemedium uten å finne og reparere lekkasjen.
• Å glemme oppfølgingskontrollen eller innføringen i loggboken.