Australia og New Zealand: nedtrapping av HFK, sertifikat for kuldemedier og AS/NZS 5149

Australia: loven og nedtrappingen

I Australia reguleres kuldemedier av Ozone Protection and Synthetic Greenhouse Gas Management Act 1989 med tilhørende forskrifter. Loven omfatter både ozonnedbrytende stoffer og syntetiske klimagasser, det vil si HFK ^[1][2]. Nedtrappingen av HFK startet 1. januar 2018 og styres med importkvoter. Kvotene synker trinnvis til importen i 2036 utgjør 15 % av referansenivået. Referansenivået er beregnet ut fra gjennomsnittlig import av HFK i 2011–2013 pluss en andel av importen av HKFK ^[1].

Australia produserer ikke HFK, så importkvotene styrer hele tilgangen. Kvotene påvirker prisen og gjør over tid kuldemedier med lav GWP og naturlige kuldemedier mer attraktive. Kvotene gjelder kun HFK i bulk; kuldemedium i forfylt utstyr regnes ikke med. Kvotene tildeles for toårsperioder. For 2026–27 går 95 % av kvoten til eksisterende importører i forhold til deres import i 2023–24, og 5 % er åpne for andre (vedtak F2025L00848). Et nasjonalt miljøtilsyn (Environment Protection Agency) har vært i drift siden 1. juli 2026, og HFK står på arbeidsplanen for Industrial Chemicals Environmental Management Standard (IChEMS) for 2026–27.

Sertifikater og handelsautorisasjoner

Lisensieringsordningen drives av Australian Refrigeration Council (ARC), oppnevnt av myndighetene i 2005 ^[2][3]. I henhold til forskriftene gir administrerende direktør for National Environmental Protection Agency (NEPA) lisenser og kvoter, og oppnevner RAC Industry Boards (reg. 120) ^[8][10]. Det finnes to hovedtyper:

• Refrigerant Handling Licence (RHL): for personer som arbeider på kulde- og klimaanlegg med kuldemedier som omfattes av reglene. Sertifikatet viser at personen har riktig opplæring for arbeidet det gjelder.
• Refrigerant Trading Authorisation (RTA): for foretak og personer som kjøper, lagrer, selger eller kasserer slike kuldemedier. Bare innehavere av autorisasjon kan kjøpe kuldemedium i bulk.

Forskriftene (reg. 131, tabell 131) definerer fire lisenser for håndtering av kjølemedier, i tillegg til begrenset lisens (reg. 133) og lærlinglisens for arbeid under tilsyn (reg. 134) ^[8]:

I henhold til reg. 135(1) må enhver lisensinnehaver ^[8]:

• kun bruke påfyllbare beholdere for kjølemedier,
• ikke delta i forbudt fylling av kjølemedier (se nedenfor),
• levere gjenvunnet kjølemedium til en innehaver av autorisasjon for handel med kjølemedier eller til et anlegg for destruksjon av kjølemedier (unntatt halon),
• føre lisensnummeret på fakturaer, kvitteringer og tilbud, dersom man ikke er ansatt eller leid inn av en RTA-innehaver.

Lisens- og autorisasjonsinnehavere må følge oppførselskoden for håndtering av kjølemedier. Nye utgaver av kodene for Australia og New Zealand (del 1 og del 2, 2025-utgaven) har vært gjeldende siden 20. februar 2025; de er oppført som lisensstandarder i punkt 23–24 i seksjon 6 i Qualifications and Standards Determination 2024 ^[9]. Å følge dem er obligatorisk for alle som innehar en lisens eller autorisasjon gjennom ARC ^[3]. Kodene beskriver blant annet hvordan man unngår utslipp, gjenvinner kjølemedium, tester for lekkasjer og dokumenterer arbeidet.

Australia: utslipp, gjenvinning og sikkerhet

Det er forbudt å slippe ut kjølemedier som omfattes av reglene, bortsett fra små mengder som ikke kan unngås ved korrekt arbeid. Kjølemedium som fjernes fra et system må gjenvinnes og leveres til resirkulering eller destruksjon. Bransjens returordning tar imot brukt kjølemedium ^[2].

Forskriftene 2AAA og 111A forbyr forbudt fylling av kjølemedier. Utstyr designet for å kjøre på ett kjølemedium, som vist på samsvarsplaten eller i produsentens manual, må ikke fylles med et annet HCFC eller HFC hvis designkjølemediet ikke er et regulert stoff, eller hvis det nye kjølemediet har høyere GWP enn designkjølemediet. I praksis kan utstyr designet for R290, R600a eller CO2 ikke fylles med et HFC, og en HFC-enhet kan ikke fylles med et HFC med høyere GWP. Det eneste unntaket er der utstyret er essensielt for helse eller offentlig sikkerhet og ingen egnet erstatning er tilgjengelig (reg. 2AAA(4)). Dette er et brudd med strengt objektivt ansvar (50 straffenheter) og en bestemmelse om sivil straff (60 straffenheter) ^[8].

Sikkerhet i kjøleanlegg styres av AS/NZS 5149-serien, del 1–4, som er basert på ISO 5149. Den fastsetter sikkerhetsklasser, maksimal mengde kjølemedium per rom, krav til maskinrom og trykktesting. Fabrikkproduserte apparater dekkes av produktstandarder i AS/NZS 60335-serien. Delstatene har egne regler for arbeidsmiljø og gass, og for brennbare kjølemedier som hydrokarboner kan en delstat kreve en tilleggskvalifikasjon. Sjekk reglene i delstaten der du arbeider.

I henhold til modellforskriftene for arbeidsmiljø og sikkerhet 2011 (Commonwealth-versjonen), vedlegg 5, må design av trykkutstyr i farekategoriene A–D under AS 4343:2014 registreres, og selve trykkbeholderen må registreres i farekategoriene A–C, unntatt serieproduserte beholdere og gassflasker. Design av trykkrør står ikke på designlisten. Delstatene har egne versjoner av forskriftene, som vi ikke har kontrollert ^[11].

Australia: importforbud for klimaanlegg med høy GWP

I tillegg til kvotene for bulk-kjølemedier, forbyr Australia import og produksjon av visse klimaanlegg designet for kjølemedier med en GWP over 750 ^[6]. Forbudene dekker utstyr med maksimalt 2,6 kg kjølemedium som er designet for å kjøle eller varme opp rom for mennesker. De gjelder også når enhetene importeres uten kjølemedium. Utstyr som allerede er importert eller produsert før datoen kan selges ^[6]. R410A (GWP 2 088) er dekket, mens R32 (GWP 675) og R290 er tillatt.

• Siden 1. juli 2024: utendørsenheter for single-split-systemer med én innendørsenhet, bærbare enheter og vindus- eller veggenheter.
• Siden 1. juli 2025: utendørsenheter for multi-split-systemer med flere innendørsenheter, inkludert VRF-systemer.
• Definisjonene i reg. 2 dekker kun utendørsenheten til et split-system, bærbare enheter og enkle vegg- eller vindusenheter som hovedsakelig er designet for å kjøle eller varme opp et stasjonært rom for menneskelig komfort, så kjøretøy og kjøling av datasentre faller utenfor. Kanaliserte systemer er ikke nevnt i forskriftsteksten; myndighetenes veiledning sier at de er unntatt ^[6][8]. Bekreft dette med NEPA eller DCCEEW for den spesifikke enheten. Utstyrs-lisenser kan også gis for medisinske, forsvars-, sikkerhets- og lignende formål (reg. 3DA(2)) ^[8].

New Zealand: tillatelser til å importere HFC-er

New Zealand har ratifisert Kigalitillegget og innført nedtrappingen gjennom Ozone Layer Protection Act 1996 og Ozone Layer Protection Regulations 1996 ^[4][5]. Siden 1. januar 2020 kan bulk-HFC-er kun importeres med tillatelse fra Environmental Protection Authority (EPA). Tillatelser utstedes i avtagende mengder over tid, beregnet i tonn CO2-ekvivalenter ^[5]. Opptil 80 % av den tillatte mengden tildeles tidligere importører, og minst 20 % tildeles gjennom spesielle tillatelser. Det finnes også tillatelser for import av resirkulerte HFC-er ^[5].

I henhold til Climate Change Response Act 2002 er det et lovbrudd å bevisst slippe ut syntetiske klimagasser ved arbeid med kjøleutstyr. Siden 2020 har syntetiske kjølemedier blitt erklært som prioriterte produkter med krav til produsentansvar ^[4]. Som i Australia finnes sikkerhetskravene for kjøleanlegg i AS/NZS 5149.

Punkter å vurdere

• I Australia: sjekk at både teknikeren (RHL) og selskapet (RTA) innehar gyldige papirer fra ARC før kjølemedium kjøpes eller håndteres.
• Følg 2025-oppførselskoden. Det er et vilkår for lisensen.
• I New Zealand: forvent at HFC-er med høy GWP blir dyrere etter hvert som importtillatelsene krymper.
• For nye systemer: velg et kjølemedium med lav GWP og sjekk fyllingsgrensene under AS/NZS 5149.