EN 378 og ISO 5149: sikkerhetsklasser, plasseringsklasser og fyllingsgrenser

Standardens fire deler

EN 378, Kuldeanlegg og varmepumper – Sikkerhets- og miljøkrav, gjelder stasjonære og mobile kuldeanlegg og varmepumper i alle størrelser, unntatt klimaanlegg i kjøretøy. Gjeldende utgave er EN 378:2016, der del 1 har endringen A1 fra 2020 ^[1][2]. Standarden har fire deler:

1. Del 1: Grunnleggende krav, definisjoner, klassifisering og utvelgelseskriterier. Her finner du sikkerhetsklasser, plasseringsklasser, tilgangskategorier og fyllingsgrenser.
2. Del 2: Konstruksjon, tilvirkning, prøving, merking og dokumentasjon. Her behandles blant annet PS, trykkavlastning og trykkprøving.
3. Del 3: Oppstillingssted og personlig beskyttelse. Her behandles maskinrom, ventilasjon, gassdeteksjon og nødutstyr.
4. Del 4: Drift, vedlikehold, reparasjon og gjenvinning.

ISO 5149, med de samme fire delene, er den internasjonale motsvarigheten og brukes i mange land utenfor Europa, for eksempel som grunnlag for AS/NZS 5149 i Australia og New Zealand ^[4].

Sikkerhetsklasser

Hvert kuldemedium har en sikkerhetsklasse etter ISO 817 og EN 378-1: en bokstav for giftighet og et tall for brennbarhet ^[1][5].

Plasseringsklasse og tilgangskategori

Hvor mye kuldemedium et anlegg kan inneholde, avhenger av hvor anlegget står og hvem som har tilgang til rommet ^[1].

• Tilgangskategori a (allmenn): rom der hvem som helst kan oppholde seg, for eksempel butikker, hoteller og boliger. b (overvåket): rom der bare et begrenset antall personer oppholder seg og noen av dem kjenner sikkerhetsrutinene, for eksempel kontorer og laboratorier. c (autorisert): rom der bare autoriserte personer har adgang, for eksempel produksjonslokaler og kjølelagre.
• Plasseringsklasse I: anlegget, eller delene som inneholder kuldemedium, står i et rom der personer oppholder seg. II: kompressorer og trykkbeholdere står i maskinrom eller utendørs. III: alle deler som inneholder kuldemedium, står i maskinrom eller utendørs. IV: delene står i et ventilert kabinett.

Fyllingsgrenser

Fyllingsgrensen beskytter personer i rommet hvis hele fyllingen lekker ut. For ikke-brennbare kuldemedier bygger grensen på en konsentrasjon i kg/m³ som tar hensyn til giftighet og oksygenmangel (praktisk grense). Største fylling er da i hovedsak grensen multiplisert med volumet av det minste rommet kuldemediet kan lekke ut i. For brennbare kuldemedier finnes det i tillegg grenser basert på nedre brennbarhetsgrense (LFL): m1 = 4 m³ × LFL, m2 = 26 m³ × LFL og m3 = 130 m³ × LFL, multiplisert med 1,5 for klasse 2L. Hvordan grensene brukes, avhenger av plasseringsklassen og tilgangskategorien ^[1]. Artikkelen om brennbare kuldemedier viser eksempler for R290 og R32.

Maskinrom og gassdeteksjon

Hvis konsentrasjonen i et rom ved lekkasje kan overstige den praktiske grensen, kreves tiltak etter del 3: gassdeteksjon med alarm, og noen ganger mekanisk ventilasjon eller maskinrom. Et maskinrom skal blant annet ha ventilasjon, gassdetektor, nødstopp utenfor rommet og dører som åpner utover. Det gjelder tilleggskrav for ammoniakk og for brennbare kuldemedier.

Trykk: PS, avlastning og prøving

Del 2 krever at hver del av anlegget har et høyeste tillatte trykk (PS) som er minst like høyt som det høyeste trykket delen kan utsettes for i drift, ved stillstand og under transport, med hensyn til omgivelsestemperaturen. Anlegget skal beskyttes mot for høyt trykk med trykkbegrensere og sikkerhetsventiler som er innstilt på høyst PS. Etter installasjon skal anlegget styrkeprøves og tetthetsprøves ^[2]. Veiledningen om trykkprøving beskriver hvordan det gjøres.

I EU er kuldeanlegg ofte trykkutstyr etter trykkdirektivet 2014/68/EU (PED). Kategorien (I–IV) avhenger av PS, volum eller rørdimensjon og fluidgruppe. Brennbare og giftige kuldemedier er gruppe 1, de øvrige gruppe 2. Kategorien avgjør hvilken samsvarsvurdering som kreves før anlegget kan CE-merkes ^[6]. EN 378-2 brukes til å vise at kravene i direktivet er oppfylt.

Revisjonen av EN 378

CEN reviderer EN 378. Utkastet prEN 378:2025 var på offentlig høring fra 3. juli til 25. september 2025. Det inneholder blant annet en ny metode for å bestemme fyllingsgrenser for brennbare kuldemedier, og kuldemedietabellen i tillegg E i del 1 blir en egen del 5. Del 4 skal erstattes av EN ISO 5149-4 uten tekniske endringer. Ifølge AREA og IOR var den formelle avstemningen planlagt til 17. juli–11. september 2026 og publiseringen til 28. februar 2027. Den nye utgaven erstatter utgaven fra 2016 ^[3].