Fordamperen ises ned

Feilsøking · Gjelder: Kuldeanlegg med direkte ekspansjon · CO2-booster (transkritisk) · Kjølerom med flere fordampere

Feilsøk en nediset fordamper trinn for trinn: avriming, drenering, fordampervifte, fukt fra dører og varer, og for lavt sugetrykk.

Sist kontrollert: 25. oktober 2026 Feltmodus: store knapper, spørsmål først og skjermen holdes på.

Litt rim på en fordamper under 0 °C er normalt. En helt gjenfrosset lamellpakke gir derimot for lite luft, lavt sugetrykk og dårlig kjøling, og en nediset fordamper er en vanlig årsak til lavt sugetrykk ^[1]. Avrim helt før du feilsøker videre.

Arbeid på kuldemediekretsen skal bare utføres av sertifisert personell. Bryt spenningen før du arbeider med elektriske deler, og vær særlig forsiktig med høye trykk (CO2) og brennbare kuldemedier (A2L og A3). Følg alltid produsentens anvisninger.

Bekreft feilen først

Se på hvordan isen ligger: jevnt over hele batteriet tyder på avriming eller luftstrøm, is bare i en del tyder på kuldemediemangel eller ujevn fordeling, is i bunnen tyder på avløpet. Les avrimingsloggen og mål strømmen i varmeelementene under avriming.

📏 Måleverdiguide: beregn overheting og underkjøling 🔢 Alarm- og feilkoder

Flytskjema

Årsaker, mest sannsynlige først

Rekkefølgen er omtrentlig og basert på vanlige feil i felt. Mål alltid før du skifter ut noe.

1
Flytskjema A
Avrimingen fungerer ikke: et defekt varmeelement, en feilaktig sensor eller tidsur, en hetgas-avrimingsventil som ikke åpner, eller for få og for korte avriminger.
Tiltak: Kontroller elementstrømmen, hetgasventilen og spolen der det finnes, avrimingens avslutningssensor og innstillingene. Øk antall eller lengde på avrimingene om nødvendig, og kontroller at drypptiden og viftens forsinkelse etter avriming er lange nok.
🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg
Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.
Kontroller avfrostningssystemet
Ufullstendig avfrostning etterlater is på fordamperen, noe som reduserer kapasiteten og kan blokkere luftstrømmen fullstendig. Kontroller varmeelementer eller varmgass, avslutning, intervall, drypptid og vifteforsinkelse.
1. Kontroller avfrostningsinnstillingene. Les av avfrostningstype, intervall, maksimal tid, avslutningstemperatur, drypptid og vifteforsinkelse i styringen og sammenlign med produsentens anbefalinger. Kontroller styringens klokke hvis avfrostningene er tidsstyrte.
  ✓ Kontroll: Innstillingene samsvarer med applikasjonen og klokken er riktig.
2. Mål motstand i varmeelementet. Isoler, lås og bekreft spenningsløshet, koble deretter fra varmeelementene og mål hver enkelt. Forventet motstand er R = U² ÷ P basert på varmeelementets spenning og effekt. Mål også isolasjon mot jord med en isolasjonstester.
  ✓ Kontroll: Hvert varmeelement ligger nær den beregnede verdien og har ingen jordfeil; OL betyr et defekt varmeelement.
3. Mål strømmen under avfrosting. Slå på strømmen, start en manuell avfrosting og mål strømmen i hver varmelegning med en tangmultimeter. Pass på varme flater.
  ✓ Kontroll: Strømmen er omtrent P ÷ U for hver varmer, eller samsvarer med navneplatenes avfrostingsstrøm.
4. Sjekk varmgassavfrosting. På varmgasssystem, sjekk at varmgassventilen åpner (varm rør etter ventilen) og at væske- eller sugventilene lukker som tenkt. Overskrid aldri systemets PS.
  ✓ Kontroll: Varmgass når fordamperen og røret varmer seg jevnt.
5. Sjekk avslutning. Sjekk at avslutningssensoren sitter på den kaldeste delen av røret, vanligvis der isen er igjen lengst, og at avfrostingen avsluttes på temperatur og ikke på maksimal tid.
  ✓ Kontroll: Avfrostingen avsluttes på temperatur og røret er helt fritt for is.
6. Sjekk dryppetid og vifteforsinkelse. Etter avrimingen, overvåk dreneringstiden og fordamrerfliktene når kjølingen starter igjen. Kontroller at avløp og varmekabel i dryppbakken fungerer.
  ✓ Kontroll: Viftene forblir avstengt til batteriet har nådd settpunktet for vifteforsinkelse, og vannet dreneres uten å fryse fast i bakken.
2
Elektrisk feil i avrimingen: et ødelagt varmeelement, sikring, kontaktor eller løs kabel.
Tiltak: Mål motstanden i hvert varmeelement og strømmen under avriming. Kontroller kontaktor, sikring og kabler.
🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg
Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.
Kontroller avfrostningssystemet
Ufullstendig avfrostning etterlater is på fordamperen, noe som reduserer kapasiteten og kan blokkere luftstrømmen fullstendig. Kontroller varmeelementer eller varmgass, avslutning, intervall, drypptid og vifteforsinkelse.
1. Kontroller avfrostningsinnstillingene. Les av avfrostningstype, intervall, maksimal tid, avslutningstemperatur, drypptid og vifteforsinkelse i styringen og sammenlign med produsentens anbefalinger. Kontroller styringens klokke hvis avfrostningene er tidsstyrte.
  ✓ Kontroll: Innstillingene samsvarer med applikasjonen og klokken er riktig.
2. Mål motstand i varmeelementet. Isoler, lås og bekreft spenningsløshet, koble deretter fra varmeelementene og mål hver enkelt. Forventet motstand er R = U² ÷ P basert på varmeelementets spenning og effekt. Mål også isolasjon mot jord med en isolasjonstester.
  ✓ Kontroll: Hvert varmeelement ligger nær den beregnede verdien og har ingen jordfeil; OL betyr et defekt varmeelement.
3. Mål strømmen under avfrosting. Slå på strømmen, start en manuell avfrosting og mål strømmen i hver varmelegning med en tangmultimeter. Pass på varme flater.
  ✓ Kontroll: Strømmen er omtrent P ÷ U for hver varmer, eller samsvarer med navneplatenes avfrostingsstrøm.
4. Sjekk varmgassavfrosting. På varmgasssystem, sjekk at varmgassventilen åpner (varm rør etter ventilen) og at væske- eller sugventilene lukker som tenkt. Overskrid aldri systemets PS.
  ✓ Kontroll: Varmgass når fordamperen og røret varmer seg jevnt.
5. Sjekk avslutning. Sjekk at avslutningssensoren sitter på den kaldeste delen av røret, vanligvis der isen er igjen lengst, og at avfrostingen avsluttes på temperatur og ikke på maksimal tid.
  ✓ Kontroll: Avfrostingen avsluttes på temperatur og røret er helt fritt for is.
6. Sjekk dryppetid og vifteforsinkelse. Etter avrimingen, overvåk dreneringstiden og fordamrerfliktene når kjølingen starter igjen. Kontroller at avløp og varmekabel i dryppbakken fungerer.
  ✓ Kontroll: Viftene forblir avstengt til batteriet har nådd settpunktet for vifteforsinkelse, og vannet dreneres uten å fryse fast i bakken.
Teste en kontaktor
Slitte, fastbrente eller løst tilkoblede kontaktorkontakter forårsaker enfasing, overoppheting og motorskader. Kontroller kontakter, spole og spenningsfall, og bytt ut en slitt kontaktor. Elektrisk arbeid skal kun utføres av kvalifisert personell.
1. Isoler og lås. Slå av og lås skillebryteren, sett på merkelapp og bekreft spenningsløs tilstand med en topols spenningstester på alle linje- og lastklemmer, samt spolestrømmen, som kan komme fra en separat styrekrets.
  ✓ Kontroll: 0 V på alle poler, spoleklemmer og mot jord.
2. Inspiser kontakter og mekanisme. Fjern lysbuedekselet hvis designet tillater det. Se etter kraftig gropet, brente eller sammensveisete kontakter, og misfargede klemmer eller smeltet plast. Trykk på ankeret for hånd (strømløst) og kontroller at det beveger seg fritt og fjører tilbake.
  ✓ Kontroll: Kontaktene er uten kraftige groper eller sveisninger, og ankeret beveger seg fritt.
3. Kontroller spolen. Koble fra en spoledleder og mål spolens resistans. Sammenlign med produsentens data eller en ny kontaktor av samme type.
  ✓ Kontroll: Spolen har hverken brudd (OL) eller verdi nær 0 Ω.
4. Kontroller spolspenning og innslag. Koble til igjen, fjern låsen, gjenopprett strømmen og bruk CAT III/IV-meter for å måle spenningen over spolen når regulatoren ber om drift.
  ✓ Kontroll: Spolspenningen samsvarer med merkingen på spolen, og kontaktoren slår inn bestemt uten brumming eller klapring.
5. Mål spenningsfallet over hver pol. Mens motoren går, måles det fra linje- til lastterminal over hver lukket pol.
  ✓ Kontroll: Fallet er nær 0 V og omtrent likt på alle poler; en pol med tydelig høyere fall har slitte kontakter.
6. Stram til eller bytt ut. Koble fra og lås igjen. Trekk til alle klemmer med produsentens tiltrekkingsmoment. Erstatt en slitt kontaktor med en med samme spolespenning og minst samme motorvurdering (AC-3), start deretter på nytt og mål strømmen på hver fase.
  ✓ Kontroll: Klemmene er stramme, og motorstrømmen er omtrent lik på alle faser etter omstart.
3
Føleren som avslutter avrimingen er feilplassert eller leser feil, slik at avrimingen stopper før batteriet er fritt for is.
Tiltak: Kontroller følerens plassering og sammenlign den med et kalibrert termometer.
🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg
Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.
Kontroller en sensor mot en referanse
En temperatur- eller trykksensor som viser feil gjør at regulatoren regulerer feil: feil overhettning, feil avriming, falske alarmer. Sammenlign den med en kalibrert referanse før du endrer innstillinger eller deler.
1. Monter referansen ved siden av sensoren. Fest en kalibrert termometerprobe ved siden av temperatursensoren på samme rør eller i samme luftstrøm, med varmeledende pasta og isolasjon. For en trykksensor, koble et kalibrert manometer til en serviceport på samme punkt i kretsen. Bruk vernebriller og hansker ved tilkobling til kjølemediekretsen.
  ✓ Kontroll: Referanseavlesningen er stabil i noen minutter.
2. Sammenlign med regulatorens avlesning. Les av sensorens live-verdi i regulatorens display eller serviceverktøy samtidig som referansen.
  ✓ Kontroll: Differansen er innenfor toleransen oppgitt av sensor- eller regulatorprodusenten (for en temperatursensor typisk innen ca. 1 K).
3. Kontroller offset og sensortype. Kontroller i regulatorens parameterliste at sensortype (f.eks. NTC, PT1000, 0–10 V, 4–20 mA), trykkområde og eventuell kalibreringsoffset samsvarer med den monterte sensoren. Noter de opprinnelige verdiene før du endrer noe.
  ✓ Kontroll: Sensortype, område og offset i regulatoren samsvarer med sensorens datablad.
4. Mål sensorens resistans. Koble fra og sperr regulatoren, koble fra sensoren og mål resistansen med et multimeter mens referansen viser temperaturen ved sensoren. Sammenlign med produsentens resistanstabell. En PT1000 viser 1000 Ω ved 0 °C; et isvannsbad gir et enkelt kontrollpunkt ved 0 °C.
  ✓ Kontroll: Resistansen samsvarer med tabellverdien for referansetemperaturen; OL eller 0 Ω betyr brudd eller kortslutning i sensor eller kabel.
5. Kontroller sensorens plassering og montering. Inspiser rørklemme eller dykrør: god metall-mot-metall-kontakt, varmeledende pasta, isolering mot omgivelsesluft og riktig posisjon (f.eks. fordamperutløp, ikke i luftstrømmen fra en vifte).
  ✓ Kontroll: Sensoren sitter fast på riktig punkt og er isolert.
6. Koble til på nytt og bekreft. Koble til sensoren igjen, gjenopprett strømmen og sammenlign avlesningen med referansen en gang til. Bytt ut en sensor som er utenfor toleransen med en av samme type.
  ✓ Kontroll: Regulator og referanse er enige innenfor toleransen.
4
Flytskjema C
Viften står eller går for sakte, slik at luftmengden blir for liten.
Tiltak: Kontroller viftemotor, driftskondensator, motorvern og styring.
🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg
Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.
Kontroller en kondensator- eller fordamperviftemotor
En vifte som stopper, går sakte eller roterer feil vei, gir høyt trykk på kondensorsiden, eller lavt trykk og is på fordampersiden. Kontroller strømforsyningen, styresignalet, motoren og selve viften.
1. Se og lytt mens enheten er i drift. Observer viften fra trygg avstand: går den, med hvilken hastighet, og i riktig retning (luft gjennom batteriet slik pilen på huset eller manualen viser)? Lytt etter lagerstøy og se etter is, smuss eller et skadet vifteblad.
  ✓ Kontroll: Du vet nå om viften har stoppet, går sakte, bråker eller roterer feil vei.
2. Kontroller strømforsyning og styresignal. Mål spenningen ved motorklemmene eller EC-viftekontakten når viften er aktivert. For en EC-vifte, mål også styresignalet (0–10 V eller PWM) og les av eventuell statuslampe eller feilkode på vifteelektronikken. Kontroller innstillinger for vifteforsinkelse og termostater i regulatoren: en vifte som er holdt av med vilje, er ikke defekt.
  ✓ Kontroll: Forsyningsspenningen er innenfor området på typeskiltet, og styresignalet ber viften om å gå; ellers ligger feilen oppstrøms (kontaktor, sikring, regulatorutgang, kabling).
3. Isoler, lås og forsikre deg om at viften ikke kan starte. Slå av og lås skillebryteren, bekreft at kretsen er spenningsløs med en testet topols prøvelampe, og vent til viften har stoppet helt. Husk at en EC-vifte kan starte på nytt av seg selv når signalet kommer tilbake, og at en vifte som roterer i trekk kan generere spenning.
  ✓ Kontroll: 0 V på motorklemmene og bladene er blokkert eller står stille.
4. Drei viften for hånd og kontroller den mekanisk. Drei løpehjulet for hånd: det skal rotere fritt og jevnt, uten skrapelyder, aksialt slark eller et grovt lager. Kontroller at bladene sitter godt fast på akselen og ikke er sprukket, og at beskyttelsesgitteret og batteriet er fri for is, smuss og løse gjenstander.
  ✓ Kontroll: Viften roterer fritt og stille og bladene er uskadde; en treg eller grov motor må skiftes ut.
5. Mål motoren (AC-motorer). Med motoren frakoblet, mål viklingsmotstanden mellom terminalene og sammenlign viklingene med hverandre og med databladet; test driftskondensatoren (se kondensatorguiden). Mål isolasjonsmotstanden mot jord med en isolasjonstester – aldri med vifteelektronikk eller en EC-motor tilkoblet. Kontroller at motorens interne termiske beskyttelse er lukket når motoren er kald.
  ✓ Kontroll: Viklingene er like der de skal være og samsvarer med databladet, isolasjonsmotstanden er godt over grensen som dine elektriske forskrifter krever, og den termiske beskyttelsen er lukket når den er kald.
6. Gjenopprett, kjør og mål strømmen. Koble til igjen basert på bildet ditt, monter gitter og deksler, fjern låsen og start. Mål driftsstrømmen på hver fase og sammenlign med typeskiltet, og kontroller retningen og luftstrømmen.
  ✓ Kontroll: Viften går jevnt i riktig retning, strømmen er på eller under typeskiltverdien og trykkene stabiliserer seg (kondensatortrykket faller på en kondensator, sugtrykket stiger og is forsvinner på en fordamper).
Test start-/driftskondensator og startrelé
Defekte kondensatorer og startreléer er vanlige årsaker til at en kompressor eller viftemotor brummer, overopphetes eller ikke starter.
1. Koble fra og lås strømmen. Slå av og lås skillebryteren (eller trekk ut støpselet) og fjern dekselet til kompressorens koblingsboks. Still multimeteret til AC-volt og mål mellom fase og nøytral, og mellom hver fase og jord.
  ✓ Kontroll: Måleren viser 0 V AC på inngangsklemmene.
2. Fotografer, lad ut og koble fra kondensatoren. Fotografer kablingen med telefonen slik at du kan koble den til på samme måte igjen. Lad ut kondensatoren gjennom en motstand på ca. 20 kΩ, 5 W med isolerte ledninger, holdt over polene i noen sekunder. Kortslutt den aldri med en skrutrekker: gnisten skader polene og kondensatoren. Trekk deretter av kablene.
  ✓ Kontroll: Måleren viser 0 V DC direkte over kondensatorpolene.
3. Mål kapasitansen. Still multimeteret til kapasitans (µF) og mål over polene. Sammenlign med verdien trykket på kondensatoren. Tecumseh oppgir toleransene: en startkondensator −0/+20 % av nominell verdi, en driftskondensator ±10 %. En kondensator som har bulnet, lekker, eller som viser 0 µF, er defekt.
  ✓ Kontroll: Den målte verdien er innenfor toleransen for den oppgitte verdien.
4. Kontroller startreléet. Trekk reléet av kompressorpinnene og se etter brennmerker eller lukt av brent plast. Et strømrelé testes stående: L–S åpen, L–M lukket (Tecumseh). En PTC-starter må kjøles ned i ca. 3 minutter før en motstandsmåling er meningsfull; sammenlign med verdien i databladet for kompressoren eller starteren (vanligvis noen få til noen titalls ohm ved romtemperatur).
  ✓ Kontroll: Relékontaktene er som beskrevet, eller PTC-en viser verdien i databladet; OL (åpen) betyr at delen er defekt.
5. Bytt ut den defekte delen og prøvekjør. Sett inn en ny del med nøyaktig samme data: kapasitans i µF, merkespenning og relétype. Monter reléet riktig vei. Koble til igjen basert på bildet ditt, sett på dekselet, slå på strømmen og start enheten. Hvis kondensatorer eller reléer svikter igjen, let etter årsaken: lav forsyningsspenning, hyppige starter eller feil relétype.
  ✓ Kontroll: Kompressoren starter jevnt, uten brumming og uten at motorvernet løser ut.
Kontroller motorskyddinnstilling og utløsninger
Motorskyddet stopper kompressoren eller viften før motoren brenner. En feil innstilling forårsaker unødvendige utløsninger eller ingen beskyttelse i det hele tatt, og en beskyttelse som tilbakestilles gjentatte ganger uten at årsaken finnes, ødelegger motoren.
1. Les av utløsningen og alarmloggen. Noter hvilket skydd som har løst ut (overbelastningsrelé, motorskyddbryter, elektronisk modul eller frekvensomformer) og les alarmloggen i styringen for tidspunkt og antall utløsninger.
  ✓ Kontroll: Du vet hvilken enhet som løste ut, når og hvor ofte.
2. Kontroller innstillingen mot typeskiltet. Sammenlign strøminnstillingen for overbelastningsreléet eller motorskyddsbryteren med verdien som kompressor- eller motorprodusenten oppgir (for eksempel maksimal kontinuerlig strøm på typeskiltet eller i databladet). Still den aldri høyere enn denne verdien.
  ✓ Kontroll: Innstillingen samsvarer med produsentens verdi.
3. Les av den elektroniske beskyttelsesmodulen. På kompressorer med termistor-beskyttelsesmodul (for eksempel Kriwan INT69), les av eventuell diagnose-LED eller blinkkode ved hjelp av modulens manual. Kontroller at forsyningsspenningen er korrekt.
  ✓ Kontroll: Modulen viser normal drift, eller koden er identifisert i manualen.
4. Mål strømmen under drift. Når beskyttelsen er tilbakestilt og årsaken ikke er åpenbart farlig, start enheten og mål strømmen på hver fase med en strømtang (CAT III/IV, isolert, ingen løse klær). Sammenlign med typeskiltet og kontroller at fasene er balanserte.
  ✓ Kontroll: Strømmen er under beskyttelsesinnstillingen og nesten lik på alle faser.
5. Tell startene. Tell starter per time fra reguleringsloggen eller ved observasjon. Sammenlign med maksimalt antall starter per time i kompressordataene. For mange starter tyder på korte sykluser (børverdi, differensial eller lavtrykkspressostat).
  ✓ Kontroll: Antall starter er innenfor kompressortillverkarens grense.
6. Finn årsaken før ny tilbakestilling. Let etter årsaken til utløsningen: høyt kondenseringstrykk, lav eller ubalansert spenning, fasebortfall, mekanisk feil eller viklingsfeil. Koble fra og lås før terminalene åpnes. Tilbakestill kun når årsaken er funnet og utbedret.
  ✓ Kontroll: Årsaken er funnet og utbedret, og enheten går uten nye utløsninger.
5
Flytskjema B
Smeltevannet fryser i dryppkaret eller avløpet og bygger opp is nedenfra.
Tiltak: Tin opp og rengjør avløpet. Kontroller avløpsvarmen og at røret har fall.
🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg
Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.
Rens kondensavløpet
Et tett eller frosset avløp gjør at smeltevann renner over i rommet og fryser på gulvet eller batteriet. Rens det, og utbedre deretter årsaken: fall, vannlås eller defekt varmekabel.
1. Isoler og beskytt deg selv. Isoler, lås av og kontroller spenningsløshet på fordamperen før du arbeider ved karet. Våte kjøleromsgulv er glatte: bruk sko med godt grep og informer noen om at du er inne i rommet.
  ✓ Kontroll: Måleren viser 0 V på fordamperens terminaler.
2. Tine og rengjøre kar og avløp. Tine is i kar og avløp med varmt vann. Fjern slim og rusk med en fleksibel avløpsbørste.
  ✓ Kontroll: Varmt vann som helles i karet renner rett ut uten å hope seg opp.
3. Mål motstanden i varmekabelen. Mens strømmen fortsatt er av, koble fra avløpsvarmekabelen og mål motstanden. Beregn forventet verdi fra effekten (R = U² / P) eller hent den fra databladet. Kontroller sikringen og eventuell termostat.
  ✓ Kontroll: Motstanden er nær forventet verdi; OL (åpen) betyr brudd på kabelen.
4. Kontroller varmeelementet i drift. Koble til igjen, monter deksler og slå på strømmen. Mål strømmen med en strømtang og kjenn eller mål at avløpet blir varmt langs hele lengden inne i kjølerommet.
  ✓ Kontroll: Strømmen samsvarer med merkestrømmen, og avløpet er varmt helt ut av rommet.
5. Kontroller fall og vannlås. Kontroller med vater at avløpet har et kontinuerlig fall uten innsynkninger. I fryserom bør vannlåset plasseres utenfor kjølerommet, i det varme området, slik at det ikke fryser.
  ✓ Kontroll: Avløpet har fall hele veien, vannlåset holder på vannet og er plassert der det ikke kan fryse.
6. Kjør avriming og kontroller. Start en avriming og overvåk smeltevannet.
  ✓ Kontroll: Alt smeltevann forlater rommet, og ingenting fryser til igjen i kar eller avløp.
Test drenerings-, trau- og rammevarmere
Varmekabler holder avløp, dryppbakker, dørkarmer og trykkavlastningsporter fri for is. En defekt varmer fører til tett avløp, vann på gulvet eller en fastfrossen dør.
1. Isoler, lås og bekreft spenningsløs tilstand. Slå av og lås skillebryteren for varmekretsen, fest en merkelapp og bekreft at det er spenningsløst med en topols spenningstester (kontrollert mot en kjent spenningskilde før og etter) ved varmerterminalene.
  ✓ Kontroll: Testeren viser ingen spenning mellom lederne og mellom hver leder og jord.
2. Kontroller sikring, termostat og styreutgang. Kontroller sikringen eller automatsikringen for varmeelementet, samt termostaten eller kontrollreléet som styr det. En dreneringsvarmer slås ofte bare på under avriming; en karmvarmer er ofte på hele tiden. Les koblingsskjemaet.
  ✓ Kontroll: Sikringen er hel og du vet når varmeelementet skal være på.
3. Mål resistansen. Koble fra ledningene til varmeelementet og mål resistansen over elementet. Beregn forventet verdi fra typeskiltet: R = V² / P (for eksempel gir 230 V, 100 W omtrent 530 Ω). Selvregulerende kabler kan ikke vurderes på denne måten; kontroller dem med strømmåling i stedet.
  ✓ Kontroll: Måleverdien er nær den beregnede verdien; OL (open) betyr et brudd i elementet, nær 0 Ω betyr kortslutning.
4. Mål isolasjonsresistans mot jord. Bruk en isolasjonstester ved 500 V DC mellom de sammenkoblede varmelederne og jordlederen eller metallflettingen, med varmeelementet frakoblet all elektronikk.
  ✓ Kontroll: Minst 1 MΩ (IEC 60364-6 minimum for 230/400 V kretser); en lav eller synkende verdi tyder på fukt i kabelen eller endtettingen.
5. Mål spenning og strøm under drift. Koble til igjen, monter tilbake dekslene og slå på strømmen. Sørg for at styringen etterspør varme (eller start en avriming), mål deretter spenningen ved varmeelementet og strømmen med en tangamperemeter. Forventet strøm er omtrent P / V.
  ✓ Kontroll: Varmeelementet får full spenning og trekker omtrent strømmen angitt på typeskiltet.
6. Kontroller varmeelementets posisjon. Kontroller at dreneringsvarmeren går hele lengden av avløpet inne i kjølerommet og gjennom veggen, at brettvarmeren ligger inntil brettet, og at karmvarmeren varmer hele dørkarmen.
  ✓ Kontroll: Etter neste avriming renner avløpet fritt og karmen er varm og isfri.
6
Flytskjema D
Mye fukt gjør at isen dannes raskere enn avrimingen rekker å smelte den.
Tiltak: Reparer tetningslister og dørlukkere, monter et forheng ved døren og tilpass avrimingen.
🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg
Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.
Kontroller dører, tetninger og kjølerommets klimaskjerm
Varm, fuktig luft som lekker inn i et kjølerom fører til is på fordamperen, rim på veggene og høyere belastning. Dører og gjennomføringer er de vanligste svake punktene.
1. Test nødåpningen fra innsiden først. Før du arbeider på innsiden, kontroller fra innsiden at døren åpnes med nødåpningen, selv når den er låst fra utsiden. Test alarmknappen for innesperret person hvis det finnes en slik.
  ✓ Kontroll: Døren åpnes umiddelbart fra innsiden, og alarmen lyder der den skal.
2. Inspiser gummilistene. Se etter rifter, flate eller harde partier og is på listene. Lukk døren over en papirstrimmel på flere punkter rundt karmen og dra den ut.
  ✓ Kontroll: Papiret holdes fast hele veien rundt; steder der det glir lett ut trenger en ny eller justert list.
3. Kontroller lukking og døralarm. Åpne døren og slipp den: kontroller at dørlyfteren eller selvlukkende hengsler lukker og låser den. La den stå åpen og kontroller at alarmen for åpen dør lyder etter innstilt forsinkelse.
  ✓ Kontroll: Døren lukkes og låses av seg selv, og alarmen fungerer.
4. Kontroller varme i karm og trykkutjevningsventil. Kjenn på dørkarmen og, på fryserom, trykkutjevningsventilen: disse skal være varme og fri for is og kondens. Hvis ikke, test varmekretsen (koble fra, lås av og spenningsprøv før du berører terminalene; se guiden om varmekabler).
  ✓ Kontroll: Karm og utjevningsventil er varme og tørre, og klaffen i utjevningsventilen beveger seg fritt.
5. Kontroller stripsgardiner. Kontroller at stripsene overlapper, henger ned til gulvet og ikke mangler, er revnet eller bundet til side.
  ✓ Kontroll: Gardinen lukker hele åpningen.
6. Inspiser panelfuger og gjennomføringer. Se etter rim eller is på innsiden og fukt på utsiden ved panelfuger og rør- eller kabelgjennomføringer; et IR-kamera gjør dette raskere. Kontroller at gjennomføringer er tette og at dampsperren på den varme siden er intakt.
  ✓ Kontroll: Ingen frostflekker eller fuktige partier, og hver gjennomføring er tettet.
Kontroller avfrostningssystemet
Ufullstendig avfrostning etterlater is på fordamperen, noe som reduserer kapasiteten og kan blokkere luftstrømmen fullstendig. Kontroller varmeelementer eller varmgass, avslutning, intervall, drypptid og vifteforsinkelse.
1. Kontroller avfrostningsinnstillingene. Les av avfrostningstype, intervall, maksimal tid, avslutningstemperatur, drypptid og vifteforsinkelse i styringen og sammenlign med produsentens anbefalinger. Kontroller styringens klokke hvis avfrostningene er tidsstyrte.
  ✓ Kontroll: Innstillingene samsvarer med applikasjonen og klokken er riktig.
2. Mål motstand i varmeelementet. Isoler, lås og bekreft spenningsløshet, koble deretter fra varmeelementene og mål hver enkelt. Forventet motstand er R = U² ÷ P basert på varmeelementets spenning og effekt. Mål også isolasjon mot jord med en isolasjonstester.
  ✓ Kontroll: Hvert varmeelement ligger nær den beregnede verdien og har ingen jordfeil; OL betyr et defekt varmeelement.
3. Mål strømmen under avfrosting. Slå på strømmen, start en manuell avfrosting og mål strømmen i hver varmelegning med en tangmultimeter. Pass på varme flater.
  ✓ Kontroll: Strømmen er omtrent P ÷ U for hver varmer, eller samsvarer med navneplatenes avfrostingsstrøm.
4. Sjekk varmgassavfrosting. På varmgasssystem, sjekk at varmgassventilen åpner (varm rør etter ventilen) og at væske- eller sugventilene lukker som tenkt. Overskrid aldri systemets PS.
  ✓ Kontroll: Varmgass når fordamperen og røret varmer seg jevnt.
5. Sjekk avslutning. Sjekk at avslutningssensoren sitter på den kaldeste delen av røret, vanligvis der isen er igjen lengst, og at avfrostingen avsluttes på temperatur og ikke på maksimal tid.
  ✓ Kontroll: Avfrostingen avsluttes på temperatur og røret er helt fritt for is.
6. Sjekk dryppetid og vifteforsinkelse. Etter avrimingen, overvåk dreneringstiden og fordamrerfliktene når kjølingen starter igjen. Kontroller at avløp og varmekabel i dryppbakken fungerer.
  ✓ Kontroll: Viftene forblir avstengt til batteriet har nådd settpunktet for vifteforsinkelse, og vannet dreneres uten å fryse fast i bakken.
7
Flytskjema E
Lavt sugetrykk gir svært lav fordampningstemperatur og rask isdannelse.
Tiltak: Følg feilsøkingen for lavtrykk.
Fortsett med: Anlegget løser ut på lavtrykk →

Kontroller fra produsentenes manualer (18)

Verdier og kontroller som produsentene oppgir for sine egne produkter; de gjelder det nevnte produktet.

Danfoss AK-CC 550/AK-CC55: adaptiv avriming utløser sin egen alarm (A75 eller X02) når is blokkerer luftstrømmen gjennom registeret, så sjekk alarmlisten før du endrer avrimingstider manuelt.^[2]
Danfoss AK-RC 251: E2 ved avrimingsstart, når fordamperføler S2 viser ca. 22 K (40 °F) over romføler S1, peker mot fuktighet i S2-føleren; avrimingen avsluttes da i stedet på tid.^[3]
På Full Gauge TC-940R- og TC-900E-kontrollere betyr et blinkende punkt nederst til høyre på displayet at den siste avrimingen stoppet på tidsgrensen, ikke på fordampertemperaturen; sjekk for utbrente varmeelementer, manglende varmgassflyt, en stoppet vifte, for langt intervall mellom avriminger eller for kort maksimal avrimingstid.^[4]
Heatcraft unit coolers: Elektriske avfrostningselementer som har forskjøvet seg fra batteriet mister kontakten, slik at batteriet ikke tines jevnt; sammenlign strømmen til elementet med typeskiltet, kontroller jevn kontakt, senk avfrostningens sluttemperatur og observer frostmønsteret.^[5]
Heatcraft unit coolers: Ujevn frosting av batteriet: feil eller manglende fordelermunnstykke, en fordamper plassert for nær døren, eller en avfrostningssluttemperatur som er satt for lavt.^[6]
Temperzone air-to-air units, UC8: Innendørsbatteri for luftkondisjonering: frost dannes når luften gjennom batteriet er for lite eller for kald: tett filter, stengte tilluftsspjeld, for mye kald friskluft, for lav viftehastighet eller kjøring av kjøling med en svært lav returlufttemperatur.^[7]
Danfoss AK-SM 800/800A, AK-SC 255: Manuell avfrostning som stopper umiddelbart: hvis sluttsensoren allerede er over sluttemperaturen, eller en sluttingang allerede viser på, avsluttes avfrostningen umiddelbart. Med avfrostningsplaner aktivert, vil også 'maks samtidige avfrostninger' på 0 blokkere den.^[8]
Dixell XR/XW/XM controllers; Carel ir33: Plasser avfrostningens sluttsonde i lamellene der mest is dannes (den kaldeste delen, mellom viftene), unna varmeelementer, med sonden pekende opp slik at vann ikke kan trenge inn. Hold sondekabler unna kontaktorer og strømkabler; Carel tillater opptil ca. 10 m sondekabel.^[9]
Temperzone ducted units with UC8 controller: I kanalmontert luftkondisjonering vil stengte sonespjeld (eller for få åpne soner) kutte luftstrømmen slik at innendørsbatteriet froster; kontroller spjeldene, spjeldstyringen og innendørsviftehastigheten samt filteret.^[10]
Krack MS-A2L unit coolers: Viftene i unit cooleren forblir avstengt etter avfrostning fordi batteriet aldri blir kaldt nok til å nullstille vifteforsinkelsestermostaten (rommet er for varmt, f.eks. ved rask nedkjøling), mens batteriet fortsetter å kjøle og iser til. Bygla vifteforsinkelsesbryteren (terminal F og B) for å teste den.^[11]
HTPG EcoNet unit coolers: Start en manuell avfrostning, kontroller med en tangamperemeter at hvert element trekker strøm, og ta tiden på avfrostningen. HTPG unit coolers trenger normalt ca. 20-30 minutter; en sluttsensor som viser for høyt avslutter avfrostningen tidlig, så sammenlign den med resistanstabellen.^[12]
HTPG EcoNet center-mount and low-profile unit coolers: På fordamper med to varmeelementgrupper må hver avslutningssensor sitte på batteriet som den styr. Forvekslede sensorer, eller en regulator innstilt på ett batteri i stedet for to, fører til at den ene siden står uten avfrosting.^[12]
Hoshizaki Steelheart reach-in freezers: Avfrostingsbegrenser-termostaten (bimetall) på et frysebatteri er åpen eller defekt, slik at varmeelementene aldri får strøm. På Hoshizaki reach-ins åpner den ved ca. 49 °C og lukker ved ca. 21 °C; den må være lukket når batteriet er kaldt.^[13]
Hussmann FS-OB display cases: Kyledisk: manglende avslutningspaneler ved batteriet eller en returluftsrist blokkert av rusk eller varer gjør at luften går utenom batteriet, og batteriet iser igjen.^[14]
True reach-ins; Hussmann glass door cases: Skapdørene tetter ikke: skapet står ikke i vater, dørstengeren er svak eller pakningene har gliper etter transport. True krever at selvstengende dører lukker fra 50-75 mm åpning; Hussmann herder nye pakninger ved å kjøre antikondensvarmerne i 2-4 timer før start.^[15]
Heatcraft MAC / unit coolers: Avløpsledninger fra frysefordampere: avløpsvarmeren må være på kontinuerlig, ca. 20 W per fot (ca. 65 W/m) for −18 °C-rom og 30 W per fot (ca. 100 W/m) for −29 °C-rom; ledningen skal være isolert, ha minst 2 cm fall per meter og vannlåsen skal sitte i et varmt rom, aldri inne i fryseren.^[16]
Hitachi RUA-NP4ATS…RUA-NP10ATS self-contained air conditioners (R410A): Fordamperviften i RUA-NP er remdrevet med justerbar motorskive: én omdreining på den bevegelige flensen endrer viftehastigheten med ca. 40–49 o/min avhengig av modell (mot den faste flensen gir høyere hastighet). Etter hver justering stilles remspenningen til ca. 20 mm nedbøyning med én finger. For lav viftehastighet eller en slurende rem reduserer luftstrømmen til under 80 % av nominell verdi og kan ise batteriet.^[17]
Daikin VRV, VRV-III and VRV-WII systems (RXYQ, REYQ, RWEYQ) with FXxQ indoor units: Frysebeskyttelse for VRV-innedeler starter når væskerørstermistoren (R2T) har ligget på −1 °C (30,2 °F) eller lavere i totalt 40 minutter, eller på −5 °C (23 °F) eller lavere i totalt 10 minutter; for to- og treveis kassetter er grensene 1 °C i 15 minutter eller 0 °C i 1 minutt kontinuerlig. Ekspansjonsventilen lukkes da, dreneringspumpen går og viften holder lav hastighet til batteriet har ligget på 7 °C (44,6 °F) eller mer i 10 minutter. En enhet som ofte går i denne modusen trenger kontroll av luftstrøm, filter og R2T.^[18]

📝 Fyll ut en servicerapport

Begreper i artikkelen

Overheting

Kilder

Danfoss Ref Tools – Troubleshooter: suction pressure too low
Danfoss – User guide AK-CC55 Single Coil SW 2.4x, BC364229688105en-010401 (2026.08); User guide AK-CC55 Compact SW 2.3x, BC365212986197en-000302 (2026.08)
Danfoss – User guide temperature controller for walk-in coolers and freezers AK-RC 251, BC364433930186en-000101 (2021.02)
Full Gauge Controls – TC-940R controller for refrigeration and defrost with alarm output (Version 03), 5.7 Indicators and alarms
Heatcraft – MAC condensing units Installation & Operation Manual, H-IM-67H (March 2018), p. 40 (preventive maintenance) and p. 42 (E7, LPS)
Heatcraft – Unit coolers A2L Installation & Operation Manual, H-IM-UC-A2L (December 2025), p. 34, table 3
Temperzone – UC8 Troubleshooting Guide, issue 2 (27 July 2015), p. 14
Danfoss – Troubleshooting guide for supermarket electronics BC337731384771en-000501 (2023.10), p. 3, 5
Dixell – XR35CX installation and operating manual | Dixell – XM669K/XM679K manual rel. 5.4 | Carel – ir33 / powercompact user manual +030220441, Dixell: installation, probes | Dixell: p. 1 | Carel: installation (+030220441)
Temperzone – UC8 Controller Quick Reference Operation and Fault Diagnosis (10/15), 10 Fault diagnosis, FROSt, p. 9
Krack – MS-A2L Series unit cooler I&O manual 3237208, p. 48, Troubleshooting
HTPG – Troubleshooting Guide EcoNet enabled unit coolers, HTPG0425_TSG (Jan 2025), pp. 13-14
Hoshizaki – Service manual Steelheart UR reach-in, p. 40
Hussmann – Installation & Operation manual FS-OB, 3214313, pp. 35-36
True – General control guide commercial refrigeration, TEC_TM_006 rev. C (PL) + Hussmann – Installation & Operation manual VRM, 3034041_D, True pp. 35-37; VRM pp. 29-30
Heatcraft – MAC Series Condensing Units, H-IM-67H (March 2018), Beacon II Troubleshooting Guide, E7 low pressure safety, p. 42
Hitachi – Self-Contained Air Conditioners RUA-NP4ATS…RUA-NP10ATS (R410A), Installation, Operation and Maintenance Instructions Manual 65MP3197-A2 (Bosch Home Comfort Philippines); undated, PDF file created 2025, 4. Fan Speed Adjustment, Table 1-1/1-2, p. 8–9
Daikin AC (Americas) – VRV Service & Troubleshooting, Participant Guide: VRV Systems Basic Operation Guide, Engineering Data EGVUSE09-07C (09/2007), with VRV III service manual navigation and Service Checker Type III workshop slides, 4.3 Indoor Coil Freeze Prevention Control, p. 13

Bekreft feilen først

Feilsøk trinn for trinn

Flytskjema

Årsaker, mest sannsynlige først

Kontroller avfrostningssystemet

Kontroller avfrostningssystemet

Teste en kontaktor

Kontroller en sensor mot en referanse

Kontroller en kondensator- eller fordamperviftemotor

Test start-/driftskondensator og startrelé

Kontroller motorskyddinnstilling og utløsninger

Rens kondensavløpet

Test drenerings-, trau- og rammevarmere

Kontroller dører, tetninger og kjølerommets klimaskjerm

Kontroller avfrostningssystemet

Kontroller fra produsentenes manualer (18)

Servicerapport

Begreper i artikkelen

Kilder