Norske regler for kuldemedier: EØS, produktforskriften, HFK-avgift og sertifisering

EU-reglene gjelder via EØS-avtalen

Norge er ikke medlem av EU, men EUs F-gassregler gjelder gjennom EØS-avtalen. En EU-forordning gjelder ikke direkte i Norge. Den må først innlemmes i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen og deretter gjennomføres i norsk rett. Forordning (EU) nr. 517/2014 er innlemmet i EØS-avtalen med tilpasninger og gjelder i Norge gjennom en henvisning i produktforskriften (forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter) § 6a-1 ^[1][2]. Produktforskriften kapittel 6a omhandler fluorerte klimagasser.

Den nye EU-forordningen (EU) 2024/573 har gjeldt i EU siden 11. mars 2024. Ifølge regjeringens EØS-notat fra februar 2026 var den ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Den anses som EØS-relevant, men Norge trenger tilpasninger, blant annet av datoene for forbudene mot å bringe visse produkter i omsetning (artikkel 11). Når den er innlemmet, skal den gjennomføres i produktforskriften § 6a-1 ^[2]. Miljødirektoratet skriver at endringene i norsk regelverk først vil bli sendt på nasjonal høring, og at det ennå ikke kan si når ^[1].

Myndighet og tilsyn

Miljødirektoratet har ansvaret for produktforskriften og avfallsforskriften når det gjelder F-gasser, publiserer veiledning og utpeker sertifiseringsorganene ^[1][3]. Det er altså en nasjonal myndighet, ikke kommunen som i Sverige, som er hovedaktøren. Skatteetaten forvalter HFK/PFK-avgiften ^[4].

Lekkasjekontroll og journal

Fordi 517/2014 fortsatt gjelder i Norge, avhenger lekkasjekontrollen av mengden i tonn CO2e etter den forordningen ^[6]:

Hermetisk lukkede anlegg med mindre enn 10 t CO2e trenger ikke lekkasjekontroll hvis de er merket som hermetisk lukket. Operatøren skal føre journal over blant annet mengde og type kuldemedium, påfylte og gjenvunnede mengder og resultatene av kontrollene ^[6]. Siden 2020 har det vært forbudt å bruke F-gasser med GWP 2500 eller mer til service på kuldeanlegg med 40 t CO2e eller mer ^[7].

Sertifisering av personer og foretak

Den som installerer, utfører service på, lekkasjekontrollerer eller gjenvinner kuldemedium fra stasjonært kulde-, klima- og varmepumpeutstyr, må ha personlig F-gassertifikat, og foretak som utfører arbeidet for andre, må ha foretakssertifikat. Dette gjelder også enkeltpersonforetak som arbeider for tredjepart ^[3]. Miljødirektoratet utpeker sertifiseringsorganene. Isovator AS sertifiserer personer og foretak for kulde og varmepumper, mens Incert AB sertifiserer personell for elektriske koblingsanlegg med F-gasser ^[3]. Isovator driver en nettjeneste der forhandlere kan sjekke hvilke personer og foretak som er sertifisert ^[3].

En norsk særregel er at sertifikatene gjelder i fem år. Siden 1. juli 2022 må person- og foretakssertifikater som er eldre enn fem år, fornyes. Opplæringsbevis har ingen tidsbegrensning ^[3].

Avgift på HFK og PFK

Norge har en særavgift, avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK). Den omfatter import og produksjon av gassene i bulk, og også import av blandinger og produkter der gassene inngår, for eksempel klimaanlegg ^[4]. I 2026 er satsen 1,639 kroner per kg gass multiplisert med gassens GWP, som tilsvarer 1 639 kroner per tonn CO2e. I 2025 var den 1 405 kroner per tonn CO2e ^[4][8]. Gjenvunnet HFK og PFK er blant unntakene ^[4].

Refusjon ved destruksjon

Den som leverer HFK eller PFK til et godkjent mottak for destruksjon, får refusjon. Fra 1. januar 2026 er satsen 1,405 kroner per kg destruert gass ganger gassens GWP. Satsen ble frosset på 2025-nivå og er fastsatt i avfallsforskriften § 8-3. Beslutningen bygger på en evaluering fra 2024 som viste at høyere satser ikke økte mengden innsamlet gass, og Miljødirektoratet fortsetter med en helhetlig gjennomgang av ordningen ^[5].

Regneeksempel med GWP-verdier fra 517/2014 (avrundet, kroner per kg) ^[4][5][6]:

Avgiften gjør HFK med høy GWP dyrt å etterfylle. Det er en viktig grunn til at CO2 (R744), ammoniakk og hydrokarboner er vanlige i norske anlegg. Sjekk alltid GWP-verdiene og satsene som Skatteetaten oppgir for det aktuelle året.

Praktisk sjekkliste

• Arbeid etter 517/2014 og produktforskriften kapittel 6a inntil 2024/573 er innlemmet i EØS-avtalen ^[1][2].
• Sjekk at personsertifikatet ditt og foretakssertifikatet ikke er eldre enn fem år ^[3].
• Beregn intervallet for lekkasjekontroll i tonn CO2e, ikke i kg ^[6].
• Lever brukt kuldemedium til et godkjent mottak slik at avgiften kan refunderes ^[5].
• Ta med avgiften i kostnadsoverslaget når du velger kuldemedium for et nytt anlegg ^[4].