Fukt, kondens eller is i kjølerommet

Feilsøking · Gjelder: Kuldeanlegg med direkte ekspansjon · CO2-booster (transkritisk) · Kjølerom med flere fordampere

Fuktighet, kondens og is i kjølerom: dører og lister, korte driftstider, drenering, våte produkter og vifter etter avriming.

Sist kontrollert: 25. oktober 2026 Feltmodus: store knapper, spørsmål først og skjermen holdes på.

Fukten kommer nesten alltid inn med luft, produkter eller avrimingsvann. Danfoss skiller mellom tilfeller der romtemperaturen er normal, og tilfeller der den er for høy ^[1]^[2]. Se på hvor isen eller kondensen danner seg: ved døren peker det mot luftlekkasje, ved fordamperen mot drenering eller avriming.

Arbeid på kuldemediekretsen skal bare utføres av sertifisert personell. Bryt spenningen før du arbeider med elektriske deler, og vær særlig forsiktig med høye trykk (CO2) og brennbare kuldemedier (A2L og A3). Følg alltid produsentens anvisninger.

Bekreft feilen først

Mål romtemperatur og relativ fuktighet og sammenlign med kravene for produktene. Se på hvor kondens eller is dannes: ved døren, i taket, ved fordamperen eller på gulvet.

📏 Måleverdiguide: beregn overheting og underkjøling 🔢 Alarm- og feilkoder

Flytskjema

Årsaker, mest sannsynlige først

Rekkefølgen er omtrentlig og basert på vanlige feil i felt. Mål alltid før du skifter ut noe.

1
Flytskjema A
Varm, fuktig luft lekker inn gjennom døren.
Tiltak: Reparer pakninger og karmvarme, juster dørlukkere og alarm for åpen dør, og monter et lamellforheng eller luftforheng.
🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg
Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.
Kontroller dører, tetninger og kjølerommets klimaskjerm
Varm, fuktig luft som lekker inn i et kjølerom fører til is på fordamperen, rim på veggene og høyere belastning. Dører og gjennomføringer er de vanligste svake punktene.
1. Test nødåpningen fra innsiden først. Før du arbeider på innsiden, kontroller fra innsiden at døren åpnes med nødåpningen, selv når den er låst fra utsiden. Test alarmknappen for innesperret person hvis det finnes en slik.
  ✓ Kontroll: Døren åpnes umiddelbart fra innsiden, og alarmen lyder der den skal.
2. Inspiser gummilistene. Se etter rifter, flate eller harde partier og is på listene. Lukk døren over en papirstrimmel på flere punkter rundt karmen og dra den ut.
  ✓ Kontroll: Papiret holdes fast hele veien rundt; steder der det glir lett ut trenger en ny eller justert list.
3. Kontroller lukking og døralarm. Åpne døren og slipp den: kontroller at dørlyfteren eller selvlukkende hengsler lukker og låser den. La den stå åpen og kontroller at alarmen for åpen dør lyder etter innstilt forsinkelse.
  ✓ Kontroll: Døren lukkes og låses av seg selv, og alarmen fungerer.
4. Kontroller varme i karm og trykkutjevningsventil. Kjenn på dørkarmen og, på fryserom, trykkutjevningsventilen: disse skal være varme og fri for is og kondens. Hvis ikke, test varmekretsen (koble fra, lås av og spenningsprøv før du berører terminalene; se guiden om varmekabler).
  ✓ Kontroll: Karm og utjevningsventil er varme og tørre, og klaffen i utjevningsventilen beveger seg fritt.
5. Kontroller stripsgardiner. Kontroller at stripsene overlapper, henger ned til gulvet og ikke mangler, er revnet eller bundet til side.
  ✓ Kontroll: Gardinen lukker hele åpningen.
6. Inspiser panelfuger og gjennomføringer. Se etter rim eller is på innsiden og fukt på utsiden ved panelfuger og rør- eller kabelgjennomføringer; et IR-kamera gjør dette raskere. Kontroller at gjennomføringer er tette og at dampsperren på den varme siden er intakt.
  ✓ Kontroll: Ingen frostflekker eller fuktige partier, og hver gjennomføring er tettet.
Test drenerings-, trau- og rammevarmere
Varmekabler holder avløp, dryppbakker, dørkarmer og trykkavlastningsporter fri for is. En defekt varmer fører til tett avløp, vann på gulvet eller en fastfrossen dør.
1. Isoler, lås og bekreft spenningsløs tilstand. Slå av og lås skillebryteren for varmekretsen, fest en merkelapp og bekreft at det er spenningsløst med en topols spenningstester (kontrollert mot en kjent spenningskilde før og etter) ved varmerterminalene.
  ✓ Kontroll: Testeren viser ingen spenning mellom lederne og mellom hver leder og jord.
2. Kontroller sikring, termostat og styreutgang. Kontroller sikringen eller automatsikringen for varmeelementet, samt termostaten eller kontrollreléet som styr det. En dreneringsvarmer slås ofte bare på under avriming; en karmvarmer er ofte på hele tiden. Les koblingsskjemaet.
  ✓ Kontroll: Sikringen er hel og du vet når varmeelementet skal være på.
3. Mål resistansen. Koble fra ledningene til varmeelementet og mål resistansen over elementet. Beregn forventet verdi fra typeskiltet: R = V² / P (for eksempel gir 230 V, 100 W omtrent 530 Ω). Selvregulerende kabler kan ikke vurderes på denne måten; kontroller dem med strømmåling i stedet.
  ✓ Kontroll: Måleverdien er nær den beregnede verdien; OL (open) betyr et brudd i elementet, nær 0 Ω betyr kortslutning.
4. Mål isolasjonsresistans mot jord. Bruk en isolasjonstester ved 500 V DC mellom de sammenkoblede varmelederne og jordlederen eller metallflettingen, med varmeelementet frakoblet all elektronikk.
  ✓ Kontroll: Minst 1 MΩ (IEC 60364-6 minimum for 230/400 V kretser); en lav eller synkende verdi tyder på fukt i kabelen eller endtettingen.
5. Mål spenning og strøm under drift. Koble til igjen, monter tilbake dekslene og slå på strømmen. Sørg for at styringen etterspør varme (eller start en avriming), mål deretter spenningen ved varmeelementet og strømmen med en tangamperemeter. Forventet strøm er omtrent P / V.
  ✓ Kontroll: Varmeelementet får full spenning og trekker omtrent strømmen angitt på typeskiltet.
6. Kontroller varmeelementets posisjon. Kontroller at dreneringsvarmeren går hele lengden av avløpet inne i kjølerommet og gjennom veggen, at brettvarmeren ligger inntil brettet, og at karmvarmeren varmer hele dørkarmen.
  ✓ Kontroll: Etter neste avriming renner avløpet fritt og karmen er varm og isfri.
2
Flytskjema C
Avrimingsvannet renner ikke bort.
Tiltak: Rengjør skål og avløp, kontroller fall og vannlås, og i frysere, varmekabelen i avløpsledningen.
🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg
Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.
Rens kondensavløpet
Et tett eller frosset avløp gjør at smeltevann renner over i rommet og fryser på gulvet eller batteriet. Rens det, og utbedre deretter årsaken: fall, vannlås eller defekt varmekabel.
1. Isoler og beskytt deg selv. Isoler, lås av og kontroller spenningsløshet på fordamperen før du arbeider ved karet. Våte kjøleromsgulv er glatte: bruk sko med godt grep og informer noen om at du er inne i rommet.
  ✓ Kontroll: Måleren viser 0 V på fordamperens terminaler.
2. Tine og rengjøre kar og avløp. Tine is i kar og avløp med varmt vann. Fjern slim og rusk med en fleksibel avløpsbørste.
  ✓ Kontroll: Varmt vann som helles i karet renner rett ut uten å hope seg opp.
3. Mål motstanden i varmekabelen. Mens strømmen fortsatt er av, koble fra avløpsvarmekabelen og mål motstanden. Beregn forventet verdi fra effekten (R = U² / P) eller hent den fra databladet. Kontroller sikringen og eventuell termostat.
  ✓ Kontroll: Motstanden er nær forventet verdi; OL (åpen) betyr brudd på kabelen.
4. Kontroller varmeelementet i drift. Koble til igjen, monter deksler og slå på strømmen. Mål strømmen med en strømtang og kjenn eller mål at avløpet blir varmt langs hele lengden inne i kjølerommet.
  ✓ Kontroll: Strømmen samsvarer med merkestrømmen, og avløpet er varmt helt ut av rommet.
5. Kontroller fall og vannlås. Kontroller med vater at avløpet har et kontinuerlig fall uten innsynkninger. I fryserom bør vannlåset plasseres utenfor kjølerommet, i det varme området, slik at det ikke fryser.
  ✓ Kontroll: Avløpet har fall hele veien, vannlåset holder på vannet og er plassert der det ikke kan fryse.
6. Kjør avriming og kontroller. Start en avriming og overvåk smeltevannet.
  ✓ Kontroll: Alt smeltevann forlater rommet, og ingenting fryser til igjen i kar eller avløp.
Test drenerings-, trau- og rammevarmere
Varmekabler holder avløp, dryppbakker, dørkarmer og trykkavlastningsporter fri for is. En defekt varmer fører til tett avløp, vann på gulvet eller en fastfrossen dør.
1. Isoler, lås og bekreft spenningsløs tilstand. Slå av og lås skillebryteren for varmekretsen, fest en merkelapp og bekreft at det er spenningsløst med en topols spenningstester (kontrollert mot en kjent spenningskilde før og etter) ved varmerterminalene.
  ✓ Kontroll: Testeren viser ingen spenning mellom lederne og mellom hver leder og jord.
2. Kontroller sikring, termostat og styreutgang. Kontroller sikringen eller automatsikringen for varmeelementet, samt termostaten eller kontrollreléet som styr det. En dreneringsvarmer slås ofte bare på under avriming; en karmvarmer er ofte på hele tiden. Les koblingsskjemaet.
  ✓ Kontroll: Sikringen er hel og du vet når varmeelementet skal være på.
3. Mål resistansen. Koble fra ledningene til varmeelementet og mål resistansen over elementet. Beregn forventet verdi fra typeskiltet: R = V² / P (for eksempel gir 230 V, 100 W omtrent 530 Ω). Selvregulerende kabler kan ikke vurderes på denne måten; kontroller dem med strømmåling i stedet.
  ✓ Kontroll: Måleverdien er nær den beregnede verdien; OL (open) betyr et brudd i elementet, nær 0 Ω betyr kortslutning.
4. Mål isolasjonsresistans mot jord. Bruk en isolasjonstester ved 500 V DC mellom de sammenkoblede varmelederne og jordlederen eller metallflettingen, med varmeelementet frakoblet all elektronikk.
  ✓ Kontroll: Minst 1 MΩ (IEC 60364-6 minimum for 230/400 V kretser); en lav eller synkende verdi tyder på fukt i kabelen eller endtettingen.
5. Mål spenning og strøm under drift. Koble til igjen, monter tilbake dekslene og slå på strømmen. Sørg for at styringen etterspør varme (eller start en avriming), mål deretter spenningen ved varmeelementet og strømmen med en tangamperemeter. Forventet strøm er omtrent P / V.
  ✓ Kontroll: Varmeelementet får full spenning og trekker omtrent strømmen angitt på typeskiltet.
6. Kontroller varmeelementets posisjon. Kontroller at dreneringsvarmeren går hele lengden av avløpet inne i kjølerommet og gjennom veggen, at brettvarmeren ligger inntil brettet, og at karmvarmeren varmer hele dørkarmen.
  ✓ Kontroll: Etter neste avriming renner avløpet fritt og karmen er varm og isfri.
3
Dørkarmvarmeren eller avløpets varmekabel har sviktet.
Tiltak: Mål motstand og spenning, og kontroller sikringen.
🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg
Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.
Test drenerings-, trau- og rammevarmere
Varmekabler holder avløp, dryppbakker, dørkarmer og trykkavlastningsporter fri for is. En defekt varmer fører til tett avløp, vann på gulvet eller en fastfrossen dør.
1. Isoler, lås og bekreft spenningsløs tilstand. Slå av og lås skillebryteren for varmekretsen, fest en merkelapp og bekreft at det er spenningsløst med en topols spenningstester (kontrollert mot en kjent spenningskilde før og etter) ved varmerterminalene.
  ✓ Kontroll: Testeren viser ingen spenning mellom lederne og mellom hver leder og jord.
2. Kontroller sikring, termostat og styreutgang. Kontroller sikringen eller automatsikringen for varmeelementet, samt termostaten eller kontrollreléet som styr det. En dreneringsvarmer slås ofte bare på under avriming; en karmvarmer er ofte på hele tiden. Les koblingsskjemaet.
  ✓ Kontroll: Sikringen er hel og du vet når varmeelementet skal være på.
3. Mål resistansen. Koble fra ledningene til varmeelementet og mål resistansen over elementet. Beregn forventet verdi fra typeskiltet: R = V² / P (for eksempel gir 230 V, 100 W omtrent 530 Ω). Selvregulerende kabler kan ikke vurderes på denne måten; kontroller dem med strømmåling i stedet.
  ✓ Kontroll: Måleverdien er nær den beregnede verdien; OL (open) betyr et brudd i elementet, nær 0 Ω betyr kortslutning.
4. Mål isolasjonsresistans mot jord. Bruk en isolasjonstester ved 500 V DC mellom de sammenkoblede varmelederne og jordlederen eller metallflettingen, med varmeelementet frakoblet all elektronikk.
  ✓ Kontroll: Minst 1 MΩ (IEC 60364-6 minimum for 230/400 V kretser); en lav eller synkende verdi tyder på fukt i kabelen eller endtettingen.
5. Mål spenning og strøm under drift. Koble til igjen, monter tilbake dekslene og slå på strømmen. Sørg for at styringen etterspør varme (eller start en avriming), mål deretter spenningen ved varmeelementet og strømmen med en tangamperemeter. Forventet strøm er omtrent P / V.
  ✓ Kontroll: Varmeelementet får full spenning og trekker omtrent strømmen angitt på typeskiltet.
6. Kontroller varmeelementets posisjon. Kontroller at dreneringsvarmeren går hele lengden av avløpet inne i kjølerommet og gjennom veggen, at brettvarmeren ligger inntil brettet, og at karmvarmeren varmer hele dørkarmen.
  ✓ Kontroll: Etter neste avriming renner avløpet fritt og karmen er varm og isfri.
4
Fuktig luft lekker inn gjennom utette rør- og kabelgjennomføringer, panelskjøter eller en trykkutjevningsventil som er frosset eller ødelagt (fryserom).
Tiltak: Se etter is eller kondens flekkvis i tak og vegger. Tetningsgjennomføringer og skjøter på den varme siden, og kontroller varme og klaff på trykkutjevningsventilen.
🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg
Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.
Kontroller dører, tetninger og kjølerommets klimaskjerm
Varm, fuktig luft som lekker inn i et kjølerom fører til is på fordamperen, rim på veggene og høyere belastning. Dører og gjennomføringer er de vanligste svake punktene.
1. Test nødåpningen fra innsiden først. Før du arbeider på innsiden, kontroller fra innsiden at døren åpnes med nødåpningen, selv når den er låst fra utsiden. Test alarmknappen for innesperret person hvis det finnes en slik.
  ✓ Kontroll: Døren åpnes umiddelbart fra innsiden, og alarmen lyder der den skal.
2. Inspiser gummilistene. Se etter rifter, flate eller harde partier og is på listene. Lukk døren over en papirstrimmel på flere punkter rundt karmen og dra den ut.
  ✓ Kontroll: Papiret holdes fast hele veien rundt; steder der det glir lett ut trenger en ny eller justert list.
3. Kontroller lukking og døralarm. Åpne døren og slipp den: kontroller at dørlyfteren eller selvlukkende hengsler lukker og låser den. La den stå åpen og kontroller at alarmen for åpen dør lyder etter innstilt forsinkelse.
  ✓ Kontroll: Døren lukkes og låses av seg selv, og alarmen fungerer.
4. Kontroller varme i karm og trykkutjevningsventil. Kjenn på dørkarmen og, på fryserom, trykkutjevningsventilen: disse skal være varme og fri for is og kondens. Hvis ikke, test varmekretsen (koble fra, lås av og spenningsprøv før du berører terminalene; se guiden om varmekabler).
  ✓ Kontroll: Karm og utjevningsventil er varme og tørre, og klaffen i utjevningsventilen beveger seg fritt.
5. Kontroller stripsgardiner. Kontroller at stripsene overlapper, henger ned til gulvet og ikke mangler, er revnet eller bundet til side.
  ✓ Kontroll: Gardinen lukker hele åpningen.
6. Inspiser panelfuger og gjennomføringer. Se etter rim eller is på innsiden og fukt på utsiden ved panelfuger og rør- eller kabelgjennomføringer; et IR-kamera gjør dette raskere. Kontroller at gjennomføringer er tette og at dampsperren på den varme siden er intakt.
  ✓ Kontroll: Ingen frostflekker eller fuktige partier, og hver gjennomføring er tettet.
5
Flytskjema E
Viftene starter for tidlig etter avriming og blåser smeltevann og fuktighet inn i rommet.
Tiltak: Still inn drypptid og vifteforsinkelse etter avriming i henhold til fordamperprodusenten.
🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg
Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.
Kontroller avfrostningssystemet
Ufullstendig avfrostning etterlater is på fordamperen, noe som reduserer kapasiteten og kan blokkere luftstrømmen fullstendig. Kontroller varmeelementer eller varmgass, avslutning, intervall, drypptid og vifteforsinkelse.
1. Kontroller avfrostningsinnstillingene. Les av avfrostningstype, intervall, maksimal tid, avslutningstemperatur, drypptid og vifteforsinkelse i styringen og sammenlign med produsentens anbefalinger. Kontroller styringens klokke hvis avfrostningene er tidsstyrte.
  ✓ Kontroll: Innstillingene samsvarer med applikasjonen og klokken er riktig.
2. Mål motstand i varmeelementet. Isoler, lås og bekreft spenningsløshet, koble deretter fra varmeelementene og mål hver enkelt. Forventet motstand er R = U² ÷ P basert på varmeelementets spenning og effekt. Mål også isolasjon mot jord med en isolasjonstester.
  ✓ Kontroll: Hvert varmeelement ligger nær den beregnede verdien og har ingen jordfeil; OL betyr et defekt varmeelement.
3. Mål strømmen under avfrosting. Slå på strømmen, start en manuell avfrosting og mål strømmen i hver varmelegning med en tangmultimeter. Pass på varme flater.
  ✓ Kontroll: Strømmen er omtrent P ÷ U for hver varmer, eller samsvarer med navneplatenes avfrostingsstrøm.
4. Sjekk varmgassavfrosting. På varmgasssystem, sjekk at varmgassventilen åpner (varm rør etter ventilen) og at væske- eller sugventilene lukker som tenkt. Overskrid aldri systemets PS.
  ✓ Kontroll: Varmgass når fordamperen og røret varmer seg jevnt.
5. Sjekk avslutning. Sjekk at avslutningssensoren sitter på den kaldeste delen av røret, vanligvis der isen er igjen lengst, og at avfrostingen avsluttes på temperatur og ikke på maksimal tid.
  ✓ Kontroll: Avfrostingen avsluttes på temperatur og røret er helt fritt for is.
6. Sjekk dryppetid og vifteforsinkelse. Etter avrimingen, overvåk dreneringstiden og fordamrerfliktene når kjølingen starter igjen. Kontroller at avløp og varmekabel i dryppbakken fungerer.
  ✓ Kontroll: Viftene forblir avstengt til batteriet har nådd settpunktet for vifteforsinkelse, og vannet dreneres uten å fryse fast i bakken.
6
Flytskjema B
Driftstidene er for korte: fordamperen fjerner for lite fuktighet.
Tiltak: Feilsøk kortcykling og kontroller at systemet ikke er sterkt overdimensjonert.
🛠 Hvordan gjør jeg det? Steg for steg
Kun kvalifisert personell må arbeide på kjøle- og elektriske systemer. Følg produsentens manual og lokale regler; trinnene er veiledende og erstatter ikke opplæring.
Sammenlign kjølebehov med systemkapasitet
Hvis et rom aldri når temperaturen sin, eller hvis anlegget cykler hele tiden, sammenlign den faktiske belastningen med det anlegget kan levere under forholdene du måler.
1. Registrer forholdene. Mål romtemperatur og luftfuktighet, omgivelsestemperatur utenfor rommet, og temperaturen på produkter når de kommer inn. Noter fordampnings- og kondenseringstemperaturer.
  ✓ Kontroll: Du har et sett med verdier målt på samme tidspunkt.
2. Samle inn data om rom og bruk. Noter romstørrelse, isolasjonstype og tykkelse, produktmengde per dag og inngangstemperatur, døråpninger, personer, belysning, vifter og avriming.
  ✓ Kontroll: Hver belastningskilde har en verdi eller et begrunnet estimat.
3. Beregn kjølebehovet. Beregn belastningen per 24 timer med Kylbehov-appen eller en anerkjent metode (for eksempel kapittelet om kjølebehov i ASHRAE Refrigeration Handbook), og divider med planlagt driftstid per dag, som gir tid til avriming.
  ✓ Kontroll: Du har nødvendig kapasitet i kW ved rommets dimensjoneringsforhold.
4. Finn den faktiske kapasiteten. Les av fordamperkapasiteten ved den faktiske temperaturdifferansen mellom romluft og fordampning, og kompressorkapasiteten ved målte fordampnings- og kondenseringstemperaturer, fra produsentens data. Merk at nominell kapasitet gjelder for standardforhold.
  ✓ Kontroll: Du har nå fordamper- og kompressorkapasitet ved faktiske forhold; den laveste av disse begrenser systemet.
5. Sammenlign med gangtid. Les av kompressorens gangtid og starter per time fra regulatorens logg. Sammenlign nødvendig og faktisk kapasitet.
  ✓ Kontroll: Kapasitet under kjølebehovet, eller nær kontinuerlig drift, tyder på underdimensjonering eller overbelastning; svært korte sykluser og mange starter tyder på overdimensjonering.
6. Bestem tiltak. Reduser belastningen først (dører, gardiner, produkttemperatur, klimaskjerm), vurder deretter mer kapasitet eller en annen reguleringsstrategi. Noter sammenligningen.
  ✓ Kontroll: En skriftlig sammenligning av kjølebehov og kapasitet med valgt tiltak.
Fortsett med: Kompressoren starter og stopper ofte →
7
Flytskjema D
Fuktbelastning fra produktene.
Tiltak: La varme produkter kjøle seg ned, dekk dem til og ikke plasser dem rett foran fordamperen.

Kontroller fra produsentenes manualer (8)

Verdier og kontroller som produsentene oppgir for sine egne produkter; de gjelder det nevnte produktet.

Heatcraft unit coolers: Is i taket rundt fordamperen eller på viftegitrene: avrimingen varer for lenge eller skjer for ofte, slik at varm fuktig luft slipper ut fra batteriet, eller vifteforsinkelsen etter avriming fungerer ikke.^[3]
AHT Kinley XL med Nidec-regulator: Plug-in-skap med dør- eller rammevarme: på enkelte regulatorer vil det å slå av kjølingen (for rengjøring) også slå av dørvarmen, og den forblir av etter at kjølingen er slått på igjen inntil noen slår den på manuelt, slik at glass og ramme dugger eller drypper.^[4]
Krack MK/MV og MK-A2L/MV-A2L unit coolers: For mange avriminger per dag, eller en avriming som avsluttes for sent fordi avslutningstermostaten eller timeren er defekt, får batteriet til å dampe; dampen fryser fast i taket. Reduser antall avriminger og kontroller avslutningen.^[5]
Krack MS-A2L unit coolers: Damp fra unit cooleren under avriming, og is i taket over den, betyr at avrimingen varer for lenge (avslutningstermostat eller timer) eller at det er for mange avriminger.^[6]
HTPG EcoNet unit coolers: Avrimingen varer for lenge, slik at batteriet damper og dampen kondenserer eller fryser i taket og rundt unit cooleren. HTPG opplyser at unit coolers ikke bør avrime lenger enn ca. 30-35 minutter; senk avslutningstemperaturen og maksimal avrimingstid.^[7]
Hussmann FS-OB display cases: Vann under en kjøledisk: tett avløpssil eller vannlås, en disk som ikke står i vater, et lekkende avløpsrør, en utettet åpning i karet eller manglende tetning mellom disker i en rekke.^[8]
Krack KR-A2L; Wessamat CubeLine; ITV NG: Luftkjøler eller ismaskin som renner over: skittent dryppbrett, tett avløpsledning eller beholderavløp, eller en avløpsslange med knekk.^[9]
Hussmann VRM glass door merchandisers: Glassdørsskap: dører som ikke lukker seg selv (fjærspenningen i hengslene er satt for lavt eller en dør som henger) eller pakninger med gliper etter transport slipper inn varm, fuktig luft; dørene skal svinge igjen av seg selv og pakningen skal tette hele veien rundt.^[10]

📝 Fyll ut en servicerapport

Fukt, kondens eller is i kjølerommet

Bekreft feilen først

Feilsøk trinn for trinn

Flytskjema

Årsaker, mest sannsynlige først

Kontroller dører, tetninger og kjølerommets klimaskjerm

Test drenerings-, trau- og rammevarmere

Rens kondensavløpet

Test drenerings-, trau- og rammevarmere

Test drenerings-, trau- og rammevarmere

Kontroller dører, tetninger og kjølerommets klimaskjerm

Kontroller avfrostningssystemet

Sammenlign kjølebehov med systemkapasitet

Kontroller fra produsentenes manualer (8)

Servicerapport

Kilder