Kanadiske kuldemediumregler: GWP-grenser, SOR/2016-137 og CSA B52

Ansvaret er delt mellom forbundsmyndighetene og provinsene

I Canada deles ansvaret for kjølemedier mellom det føderale nivået og provinsene. De føderale Ozone-depleting Substances and Halocarbon Alternatives Regulations (SOR/2016-137) er laget under Canadian Environmental Protection Act og implementerer Canadas forpliktelser under Montrealprotokollen og Kigalitillegget ^[1]. De styrer import, eksport og produksjon av ozonnedbrytende stoffer og HFC-er, og hvilke nye produkter som kan produseres og importeres. Arbeidet med kjølemedier i seg selv, det vil si tekniker-sertifisering, forbud mot utslipp, lekkasjereparasjon og journaler, reguleres i stor grad av provinsene og territoriene. Føderale anlegg og føderale landområder er unntaket: Federal Halocarbon Regulations, 2022 (SOR/2022-110) gjelder der ^[5].

Nedtrappingen av HFK

Siden 2019 er forbruket av HFK begrenset gjennom kvoter som tildeles importører og produsenter. Grensen senkes trinnvis i tråd med Kigali-endringen for industriland: 10 % under referansenivået fra 2019, 40 % under fra 2024, 70 % fra 2029, 80 % fra 2034 og 85 % fra 2036 ^[1]. Mindre tilgang gjør eldre kuldemedier med høy GWP dyrere, også der det ikke finnes noe direkte forbud.

GWP-grenser for nytt utstyr

Forskriften forbyr produksjon og import av visse produkter som inneholder HFK eller blandinger med HFK over en fastsatt GWP-grense, med ulike grenser og datoer for hver produkttype ^[1]. Noen eksempler innen kulde og klima:

Forbudene gjelder produkter som produseres eller importeres etter datoen. Eksisterende utstyr kan fortsatt brukes og serviceres. Les tabellen i forskriftene for de nøyaktige definisjonene og unntakene, og sjekk gjeldende versjon. Forskriftene er endret flere ganger ^[1]. Den samme tidsplanen setter også en grense for mobile kjølesystemer (maksimalt GWP 2 200 fra 1. januar 2025), og forskriftene begrenser kuldemediet i klimaanlegg på nye lette kjøretøyer til GWP 150 fra årsmodell 2021.

Provinsielle regler: eksempelet Ontario

Hver provins har egne regler for hvordan kjølemedier håndteres. I Ontario gjelder forordningen O. Reg. 463/10, Ozone Depleting Substances and Other Halocarbons, som dekker både ozonnedbrytende kjølemedier og HFC-er ^[4]. Alle som arbeider med kjøle- og klimaanlegg som inneholder slike stoffer må inneha et sertifikat, ofte kalt et ODP-kort. Det oppnås etter et godkjent kurs og en eksamen. Teknikere sertifisert i en annen provins kan søke om et Ontario-sertifikat mot et gebyr ^[3]. Fire krav i O. Reg. 463/10 betyr noe i det daglige arbeidet ^[4]:

• Påfylling er kun tillatt hvis personen er sertifisert og et varsel som ikke er eldre enn seks måneder, festet til utstyret, viser at det ikke har noen lekkasjer. Det finnes et unntak der det ikke finnes noe rimelig alternativ og manglende påfylling ville forårsake umiddelbar fare for liv, helse, avlinger eller matvarer (s. 25).
• Et sertifikat er gyldig i fem år (s. 34(7)).
• Service- og testjournaler samt lekkasjetestvarsler må oppbevares i to år (s. 23(7)).
• Et utslipp på 100 kg eller mer av kjølemedium må rapporteres til departementet så snart det er rimelig mulig (s. 19(2)).

Provinsreglene inkluderer generelt et utslippsforbud, krav om å gjenvinne kjølemediet under service og avhending, krav til lekkasjetesting etter reparasjon og krav til journaler. Detaljene varierer mellom provinsene. Sjekk alltid reglene i provinsen der anlegget er plassert.

Føderale anlegg og landområder: SOR/2022-110

Federal Halocarbon Regulations, 2022 (SOR/2022-110) gjelder for klimaanlegg og kjølesystemer eid av staten, et føderalt organ eller et statlig selskap, som tilhører et føderalt arbeid eller foretak, eller som er plassert på urfolksområder eller føderale landområder (s. 2(1)). Provinsregler styrer ikke disse systemene. Hovedkrav ^[5]:

• Kun en sertifisert person kan installere, utføre service på eller gjenvinne halokarbon fra et system (s. 14).
• Store systemer (mer enn 10 kg halokarbon) må lekkasjetestes minst én gang hvert kalenderår og ikke mer enn 15 måneder etter forrige test (s. 17).
• En oppdaget lekkasje må repareres, den lekkende delen isoleres og halokarbonet gjenvinnes, eller halokarbonet gjenvinnes, så snart som mulig og innen syv dager (s. 18).
• Fylling av et system med halokarbon for å lekkasjeteste det er forbudt (s. 9).
• Et utslipp på 100 kg eller mer, eller på mer enn 10 kg men mindre enn 100 kg, må rapporteres til ministeren (ss. 24 og 25).

Sikkerhet: CSA B52 Mechanical refrigeration code

Sikkerhetskoden for kjølesystemer i Canada er CSA B52. Den 13. utgaven, CSA B52:23, ble publisert i desember 2023. Blant annet inkluderer den gruppene A2L (lavere toksisitet, lavere brennbarhet) og B2L (høyere toksisitet, lavere brennbarhet) og regler for bruk av dem ^[2]. Koden blir bindende når en provins vedtar den. Ontario, hvor TSSA er ansvarlig, og Manitoba har vedtatt B52:23 ^[2]. Som EN 378 og ISO 5149, fastsetter koden blant annet maksimal mengde kjølemedium i forhold til størrelsen på rommet, krav til maskinrom, trykkavlastning og trykktesting.

Punkter å vurdere ved design i Canada

• Sjekk GWP-grensen for produkttypen i SOR/2016-137 før du velger et kjølemedium for nytt utstyr.
• Finn ut hvilken utgave av CSA B52 provinsen har vedtatt og om den har lagt til egne krav.
• Sørg for at teknikerne innehar et gyldig sertifikat i den spesifikke provinsen.
• Planlegg for at HFC-er med høy GWP blir dyrere etter hvert som nedtrappingen skrider frem.