Filen er en lenkefil: dobbeltklik på den for å åpne prosjektet i nettleseren, eller velg den med Åpne. Eldre .json-filer kan fortsatt åpnes. I likhet med prosjektfilen inneholder den alle prosjektdata – del den bare med dem som får se dem.
| Del | Massestrøm [kg/s] | Tetthet [kg/m³] | Innerdiameter [mm] | Hastighet [m/s] | Re | f (Darcy) | Lengde [m] | Δp [bar] | Δp/m [Pa/m] | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Innloep | 3.15e-4 | 528,5 | 0,6 | 2,11 | – | – | 0 | 0,0177 | – | tap K = 0,5 pluss akselerasjon til væskehastigheten |
| Væskedel | 3.15e-4 | 528,5 | 0,6 | 2,11 | 5 280 | 0,0373 | 5,74 | 4,26 | 74 100 | enfasret væske til metningstrykket nås |
| Tofasedel | 3.15e-4 | 28,66 | 0,6 | 38,9 | – | – | 0,13 | 0,759 | 586 000 | dampekstrakt 0 → 0,09; tetthet og hastighet ved utløpet Kvelning (choked flow) ved utløpet. |
Innløp: Δp = (1 + K)·G²/(2ρ), K = 0,5Bevegelsesmengde: −dp = f·G²·v/(2d)·dz + G²·dvEnergi: h + w²/2 = konstant (minus varmen som tas opp av sugeledningsvarmeveksleren)Tofase: v = (1 − x)·v_L + x·v_V, 1/μ = x/μ_V + (1 − x)/μ_L (McAdams)Kveles når (p_i − p_i+1) − G²·(v_i+1 − v_i) ≤ 0Kretsprosess: t₀ og tc er duggpunkter (EN 12900). Væsken forlater kondensatoren ved boblepunktet minus underkjølingen og går inn i kapillærrøret ved kondenseringstrykket. Fordamperen leverer gass ved p₀ og t₀ + overhetning. Stoffdata fra CoolProp 8 (referansetilstandsligninger; blandinger med sin temperaturglide).
Kapillærrør: den homogene modellen beskrevet i ASHRAE Handbook – Refrigeration og av Stoecker & Jones: innløpstap (K = 0,5), enfaset væskefriksjon til trykket når væskens metningstrykk, deretter adiabatisk tofasestrømning med væske og damp ved samme hastighet (h + w²/2 konstant), beregnet i 20 T0-trykktrinn med friksjon og akselerasjon. Tofaseviskositet etter McAdams, friksjonsfaktor etter Churchill (glatt trukket kobberrør).
Strupt strømning: når trykkfallet ikke lenger gir noen lengde (−dp/dv = G²) er strømningen kritisk; skjer det over fordampningstrykket, slutter røret der, og resten av ekspansjonen finner sted i strålen inn i fordamperen – normaltilstanden for et kapillærrørssystem.
Varmeveksling mot sugeledning: beregnet fra geometrien – den loddede lengden, hvor den starter og sugeledningens innvendige diameter. Varme overføres fra kapillærrøret til sugegassen i motstrøm med UA per meter = 1/(1/(h_i·π·d) + 1/(h_g·π·D)); begge filmkoeffisienter etter Gnielinski (laminær Nu = 3,66), hvor sugegassiden er den dominerende motstanden, loddeforbindelsen er utelatt. Gassen følges celle for celle fra fordamperutløpet langs kapillærrørets egen temperaturprofil, og kapillærrøret og gassen itereres til returgasstemperaturen og varmen tatt fra kapillærrøret stemmer overens (som i modellene til Hermes, Melo & Gonçalves). En målt returgasstemperatur kan legges inn i stedet. En varmeveksler som holder væsken underkjølt forsinker fordampningen og gjør røret betydelig lengre for samme strømning.
Begrensninger: modellen lar væsken begynne å koke nøyaktig ved metning (ingen metastabil forsinkelse), noe som gjør lengden noe for kort ved stor underkjøling; olje, bøyer og vikling er utelatt. Publiserte sammenligninger av homogene modeller med målinger viser avvik i størrelsesorden 10–20 % i massestrøm. Mot regneeksemplene i ASHRAE Handbook – Refrigeration 2006, kap. 44, gir appen 4–5 % mer strøm for et adiabatisk R134a-rør og ca. 8 % mer med en sugeledningsvarmeveksler; bekreft alltid fyllingsmengde og overhetning ved prøvekjøring.
Ta utgangspunkt i kompressoren: massestrømmen ved dimensjonerende driftspunkt (fordampnings- og kondenseringstemperatur, underkjøling) må passere gjennom kapillærrøret. For hver indre diameter finner appen den lengden som gir nøyaktig den strømningen; et lengre rør slipper gjennom mindre, en større diameter mer. Velg en dimensjon med en praktisk lengde, vanligvis 1,5–4 m i kjøleskap og fryseskap.
Beregn det i verktøyet ovenfor ↑
En større diameter med et lengre rør er mindre følsom for toleranser, smuss og olje enn et kort rør med liten diameter: ±0,02 mm på en 0,6 mm diameter endrer strømningen med omtrent 8 %. Svært korte rør (under 0,5 m) er vanskelige å treffe riktig; svært lange er upraktiske. Appen anbefaler den dimensjonen der lengden ligger nærmest midten av det ønskede intervallet.
Beregn det i verktøyet ovenfor ↑
Den kalde sugegassen kjøler væsken i kapillærrøret: mer kjølekapasitet per kg, mindre flashgass, og sugeledningen svetter eller froster ikke. Væsken forblir væske lenger og røret slipper gjennom mer kuldemedium per meter, så et loddet rør er lengre enn et adiabatisk for samme strømning. Appen beregner varmeveksleren fra den loddede lengden og sugeledningens diameter; en målt returgasstemperatur kan legges inn i stedet.
Beregn det i verktøyet ovenfor ↑
Hastigheten til tofaseblandingen øker når væsken fordamper. På et bestemt punkt når den kritisk hastighet (lydhastighet): å senke fordampningstrykket ytterligere øker ikke strømningen. De fleste kapillærrørsystemer går strupt; rørlengden bestemmer da strømningen, og fordampningstrykket endrer bare strålen ved utløpet.
Beregn det i verktøyet ovenfor ↑
Ja, stoffdataene for isobutan og propan kommer fra CoolProps referansetilstandsligninger. Husk at hydrokarboner er brennbare (A3): apparatstandardene begrenser fyllingsmengden per krets, og et kapillærrørsystem har ingen væskesamler, så fyllingsmengden må veies inn nøyaktig.
Beregn det i verktøyet ovenfor ↑HC-kuldemedier (A3): rørdimensjonering →
Publiserte sammenligninger av homogene modeller med målinger på adiabatiske rør viser avvik i størrelsesorden 10–20 % i massestrøm; med en sugeledningsvarmeveksler er usikkerheten større. Mot regneeksemplene i ASHRAE Handbook (2006, kap. 44) ligger appen innenfor +4…9 % i massestrøm. Toleransen i innerdiameteren alene gir flere prosent. Bruk resultatet som et utgangspunkt og kontroller overhetning og trykk ved prøvekjøring.