Sekundære kjølesystemer: regler for glykol, brine, CO2 og kjølevann

Internasjonalt · Lover og forskrifter

Indirekte kjøling med glykol, brine, CO2 eller kjølevann: hva EN 378, EU-f-gassforordningen, trykkutstyrsdirektivet og sveitsisk lov sier om det sekundære kretsløpet.

Sist kontrollert: 2. november 2026Sist endret: 2. november 2026 – Ny artikkel.

Det viktigste

I et indirekte system forblir kuldemediet i maskinrommet eller aggregatet, og et sekundært væskemedium transporterer varmen uten å bli komprimert eller ekspandert. EN 378 omfatter også sekundærsystemer ^[3].
F-gass-lekkasjekontroller, lekkasjedeteksjon og sertifikater følger kuldemediekretsen. Bare fyllingen i denne beregnes i tonn CO2e ^[1].
Et aggregat som har som hovedoppgave å kjøle ned vann, glykol, brine eller CO2, er en sjiller i henhold til forordning (EU) 2024/573, med egne markedsforbud og uten serviceforbud for 2032 ^[1].
I henhold til trykkutstyrsdirektivet (PED) omfattes en glykol- eller brinesløyfe bare når PS er over 10 bar og størrelsesgrenseverdiene for væsker i gruppe 2 overskrides. CO2 som sekundærmedium følger de lavere gassgrensene ^[2].
Sveits definerer sekundærkretsen (Kälteträgerkreislauf) i ChemRRV vedlegg 2.10, både i et markedsforbud og i et unntak fra påfyllingsforbudet ^[4].

Hva et indirekte system er

EN 378-1 definerer et sekundært kjøle- eller varmesystem som et system som bruker et fluid til å flytte varme fra produktet eller rommet til kuldesystemet uten at dette fluidet komprimeres eller ekspanderer, og standarden gjelder også for slike systemer ^[3]. Kjølevann, glykol eller saltlake (brine) føres i rør til kjølerne. CO2 kan også brukes som et flyktig sekundærmedium: det pumpes som væske, fordamper delvis i kjølerne og kondenseres av primærkretsen ved vesentlig høyere trykk enn en glykolsløyfe.

Årsakene er en liten kuldemediefylling på ett enkelt sted, samt å holde brennbare (A2L, A3) eller giftige (B2L, ammoniakk) kuldemedier unna oppholdssoner. Prisen man betaler, er en ekstra temperaturdifferanse og pumpeenergi.

Hvordan EN 378-1 klassifiserer systemer

EN 378-1 klassifiserer kuldesystemer i punkt 5.4. Den skiller mellom direkte frigivende systemer, der lekkende kuldemedium kan nå oppholdssonen, og indirekte systemer, og punkt 5.5 gir eksempler på begge ^[3]. Systemklassen brukes sammen med plasseringsklasse og tilgangskategori når fyllingsgrensen fastsettes; se artikkelen om EN 378 og ISO 5149.

Ikke ethvert system med et sekundært fluid regnes som indirekte. Hvis sekundærkretsen er åpen mot rommet, eller hvis lufteventiler og sikkerhetsventiler blåser ut i oppholdssonen, kan kuldemedium fra en lekk fordamper følge væsken. Sammenlign utformingen din med eksemplene i EN 378-1 punkt 5.5 ^[3].

EU-f-gassforordning (EU) 2024/573

Forordningen omfatter fluorhoudige drivhusgasser. Vann, glykol, brinesalter og CO2 er ikke blant disse, slik at pliktene følger kuldemediekretsen ^[1]:

Lekkasjekontroller fra 5 tonn CO2e for gasser i vedlegg I (artikkel 5 nr. 1), minst hver 12., 6. eller 3. måned fra 0, 50 og 500 t CO2e, eller hver 24., 12. eller 6. måned med lekkasjedeteksjonssystem (artikkel 5 nr. 6). Tonn CO2e er fyllingen i tonn multiplisert med GWP-verdien (artikkel 3) ^[1].
Lekkasjedeteksjonssystem fra 500 t CO2e i stasjonært kulde-, klimaanlegg- og varmepumpeutsyr (artikkel 6 nr. 1) ^[1].
Sertifikater (artikkel 10) for installasjon, vedlikehold eller service, reparasjon, utrangering og lekkasjekontroll. Vedlikehold eller service betyr arbeid som åpner kretser som inneholder fluorholdige gasser, etterfyller gass eller reparerer lekkasjer (artikkel 3 nr. 18). Arbeid som utføres utelukkende på pumper, siler eller glykol, åpner ikke kuldekretsen ^[1].

Hvorfor forskriften nevner indirekte systemer

En chiller er et enkeltanlegg som har til hovedfunksjon å kjøle ned en væske, og forskriften nevner vann, glykol, kjølevæske (brine) og CO2 som eksempler (artikkel 3 nr. 44) ^[1]. Enheten som betjener sekundærkretsen, er derfor vanligvis en chiller, som dekkes av vedlegg IV punkt 7:

Vedlegg IV punkt 7: chillere	Forbudt fra
a) HFK med GWP på 2500 eller mer, unntatt for kjøling av produkter under −50 °C	1. januar 2020
b) Opptil 12 kW, fluorholdige gasser med GWP på 150 eller mer	1. januar 2027
c) Opptil 12 kW, alle fluorholdige gasser	1. januar 2032
d) Over 12 kW, fluorholdige gasser med GWP på 750 eller mer	1. januar 2027

Punktene b til d gjelder ikke der den fluorholdige gassen er nødvendig for å oppfylle sikkerhetskrav på stedet. Det generelle forbudet mot annet kjøleutstyr ved GWP på 150 eller mer fra 1. januar 2030 (punkt 5 c) unntar chillere ^[1].

Sentralanlegg og kaskadeanlegg. Kommersielle sentralanlegg på 40 kW eller mer med fluorholdige gasser med GWP på 150 eller mer er forbudt fra 1. januar 2022, unntatt i primærkretsen i kaskadeanlegg, der GWP under 1500 er tillatt (punkt 6) ^[1]. Her er sekundærkretsen en plusstemperaturkrets der kondensatorvarmen tas opp av primærkretsen, ikke en glykolsløyfe (artikkel 3 nr. 35) ^[1].

Serviceforbud. Siden 1. januar 2025 kan gasser med GWP på 2500 eller mer ikke brukes til service på kjøleutstyr, unntatt resirkulert eller regenerert gass frem til 1. januar 2030 (artikkel 13 nr. 3). Forbudet mot GWP på 750 eller mer fra 1. januar 2032 unntar chillere (artikkel 13 nr. 5) ^[1].

Sveits: ChemRRV vedlegg 2.10

Sveits har egne regler i Chemikalien-Risikoreduktions-Verordnung (ChemRRV, SR 814.81), vedlegg 2.10. De gjelder kjølemidler som er stabile i luft, slik som HFK. Versjonen som trer i kraft 1. januar 2027, nevner sekundærkretsen (Kälteträgerkreislauf) ^[4]:

Kommersiell og industriell matkjøling som er hermetisk lukket eller har en sekundærkrets, kan ikke bringes i omsetning med et kjølemiddel med GWP på 150 eller mer (avsnitt 2.1 nr. 3 bokstav b punkt 4) ^[4].
For klimaanlegg i bygninger og industriell prosesskjøling retter forbudet ved GWP på 150 eller mer seg mot direktemonterte anlegg (direkte ekspansjon) (avsnitt 2.1 nr. 3 bokstav a punkt 5 og bokstav c punkt 5) ^[4].
Etterfylling med GWP på 750 eller mer er forbudt i mat- og industriell kjøling samt skøytebaner, men nytt (jomfruelig) kjølemiddel er fortsatt tillatt i anlegg med sekundærkrets (avsnitt 3.3.1 nr. 2 og 3.3.2 nr. 2 bokstav b). For andre anlegg starter forbudet mot nytt kjølemiddel etter 31. desember 2031 (avsnitt 7 nr. 5) ^[4].

Trykkutstyr: PED på sekundærsiden

Direktiv 2014/68/EU behandler en væske som en væske når damptrykket ved maksimal tillatt temperatur TS er høyst 0,5 bar over atmosfæretrykket. Vann, glykol og kjølevæsker oppfyller vanligvis dette. Gruppe 1 omfatter brennbare, giftige og andre farlige væsker som er nevnt i artikkel 13 nr. 1 bokstav a, og væsker med TS over flammepunktet; alle andre er gruppe 2 ^[2]. Artikkel 4 nr. 1 fastsetter disse grensene:

Utstyr	Gruppe 2-væske (vann, glykol, kjølevæske)	Gruppe 2-gass eller flytende gass (CO2)
Beholdere	PS > 10 bar og PS·V > 10 000 bar·L, eller PS > 1000 bar	V > 1 L og PS·V > 50 bar·L, eller PS > 1000 bar
Røropplegg	PS > 10 bar, DN > 200 og PS·DN > 5000 bar	DN > 32 og PS·DN > 1000 bar

En glykolsløyfe med PS på 10 bar eller mindre faller derfor utenfor artikkel 4 nr. 1 uavhengig av størrelse. Slikt utstyr følger god ingeniørpraksis, leveres med bruksanvisning og er ikke CE-merket i henhold til direktivet (artikkel 4 nr. 3) ^[2]. CO2 som sekundærmedium er gruppe 2, men følger gassgrensene: ved PS på 40 bar gir en DN 40-ledning 1600 bar og er omfattet ^[2]. En fordamper eller platevarmeveksler med flere kamre klassifiseres etter kammeret med høyest kategorigrense (artikkel 13 nr. 2) ^[2].

Glykol, kjølevæsker og vannvern

Glykol og kjølevæsker kan skade vann og jordsmonn. Nasjonale regler om vannmiljøskadelige stoffer kan gjelde; kontakt lokal miljømyndighet.

Praktisk sjekkliste

Beregn CO2e utelukkende for kjølekretsen ^[1].
Kontroller om kjøleenheten er en chiller (artikkel 3 nr. 44) og bruk vedlegg IV punkt 7 ^[1].
Arbeid som åpner kuldekretsen, krever fuktgass-/kuldemediesertifikat; arbeid utelukkende på kjølevæskesiden krever det ikke ^[1].
Sjekk anleggsklassen mot EN 378-1 avsnitt 5.4 og 5.5 ^[3].
Sett PS på kjølevæskesiden og kontroller om den overstiger 10 bar; bruk gassgrensene for CO2 ^[2].
I Sveits må du kontrollere reglene for sekundærkretsen i ChemRRV vedlegg 2.10 ^[4].

Dimensjoner rør, pumper og trykkfall i et vann- eller glykolanlegg med kalkulatoren for varme og kjøling (hydronikk).

Sjekk gjeldende tekster på EUR-Lex og EU-kommisjonens sider for fluorholdige gasser, samt gjeldende ChemRRV og BAFUs kjølemiddelsider i Sveits ^[1]^[2]^[4]^[5]^[6].

Regn ut selv

Varme, kjøling og kuldebærer: rørdimensjonering →GWP, ODP og CO2e for en kuldemediefylling →

Begreper i artikkelen

CO2-ekvivalenter (CO2e)GWP (globalt oppvarmingspotensial)F-gasser (fluorholdige klimagasser)Lekkasjekontroll F-gassertifikat Lekkasjedeteksjonssystem Sikkerhetsklasse Plasseringsklasse Tilgangskategori PS (høyeste tillatte trykk)PED-kategori