CO2piping.com
Lyst tema
co2piping.com
Avblåsningsledning → ← Hjem / Info

Rørdimensjonering varme og kjøling

Bygg varme-, kjøle- eller brineanlegget ditt i et prinsippskjema: rørene dimensjoneres automatisk ut fra effekt og ΔT, med trykkfall, lydkrav, innregulering, varmetap og pumpens driftspunkt.
Vann · 30…55 °C · 0,94 l/s

Anlegg

Varme
Anleggstypen fyller inn typisk medium, temperaturer og grenser; alt kan endres etterpå.
Vann
–
Frysepunkt 0 °C · ved 42,4 °C: densitet 991,3 kg/m³, cp 4,179 kJ/(kg·K), kinematisk viskositet 0,63 mm²/s

Rør og dimensjonering

PEX EN ISO 15875 – nordiske dimensjoner
0 = ingen grense. Vanlig 100–250 Pa/m for varme og kjøling.
Normalt – kontorer, skoler, butikker
Maks. hastighet per innvendig diameter: ≤13 mm 0,7 · ≤16 mm 0,8 · ≤20 mm 1,0 · ≤26 mm 1,2 · ≤33 mm 1,4 · ≤42 mm 1,6 · ≤53 mm 1,8 · >53 mm 2,0 m/s. Den laveste av denne og maks. hastigheten gjelder.
12×1,7
Legges til lengden av hvert strekk for bend, T-rør og ventiler når trykkfallet beregnes.

Pumpe

Løftehøyde = trykkfallet gjennom den tyngste kursen (rør, komponenter og ventiler) pluss marginen. Virkningsgrad fra nett til vann: små sirkulasjonspumper 25–40 %, større pumper 55–75 %.

Varmetap og isolasjon

Mineralull (rørskål) – λ 0,035
I henhold til GModG (Tyskland, tidligere GEG) og fritt for kondens
Omgivelser og isolasjon gjelder alle rør; et rør kan ha egne verdier (klikk på røret). Varme rør taper varme, kalde rør tar opp varme og kan få kondens.

Prosjekt

.html
Fil
Del og skriv ut

Filen er en lenkefil: dobbeltklik på den for å åpne prosjektet i nettleseren, eller velg den med Åpne. Eldre .json-filer kan fortsatt åpnes. I likhet med prosjektfilen inneholder den alle prosjektdata – del den bare med dem som får se dem.

Enheter

°C
l/s
kPa
Pa/m
m/s
m
kW
W
l

Prinsippskjema

100%

Pumper og løftehøyde

Kurser og innregulering

Kursen med størst trykkfall (●) bestemmer pumpens løftehøyde. De andre kursene må strupes med differansen – det gjør innreguleringsventilen i kursen.

Komponenter

Rørdimensjoner og trykkfall

Rørliste

Rørisolasjon

Vis beregning

Beregning per rør

RørMassestrøm [kg/s]Densitet [kg/m³]Innerdiameter [mm]Hastighet [m/s]ReFriksjonsfaktorLengde (+ rørgjennomføringer) [m]Δp [kPa]Δp per meter [Pa/m]Merknad
Hovedkrets: P1 → Varmekilde (32×4,4)0,936499123,22,2483 6000,0210 (+3)27,82 140selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. hastighet · over maks. Δp/m
Hovedkrets: Varmekilde → Radiatorgruppe 1 (tur) (32×4,4)0,9315985,823,22,24101 0000,019410 (+3)26,82 060selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. hastighet · over maks. Δp/m
Hovedkrets: Radiatorgruppe 1 (tur) → Radiatorer 1 (32×4,4)0,4772985,823,21,1552 0000,02185 (+1,5)3,94607selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. hastighet · over maks. Δp/m
Hovedkrets: Radiatorer 1 → Ventil 1 (32×4,4)0,4794990,323,21,1544 1000,02255 (+1,5)4,09629selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. hastighet · over maks. Δp/m
Hovedkrets: Ventil 1 → Radiatorgruppe 1 (retur) (32×4,4)0,4794990,323,21,1544 1000,02255 (+1,5)4,09629selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. hastighet · over maks. Δp/m
Hovedkrets: Radiatorgruppe 1 (tur) → Radiatorgruppe 2 (tur) (32×4,4)0,4543985,823,21,0949 5000,0225 (+1,5)3,61555selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. hastighet · over maks. Δp/m
Hovedkrets: Radiatorgruppe 2 (tur) → Radiatorer 2 (32×4,4)0,3579985,823,20,85939 0000,0235 (+1,5)2,34361selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. Δp/m
Hovedkrets: Radiatorer 2 → Ventil 2 (32×4,4)0,3596990,323,20,85933 1000,02385 (+1,5)2,43375selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. Δp/m
Hovedkrets: Ventil 2 → Radiatorgruppe 2 (retur) (32×4,4)0,3596990,323,20,85933 1000,02385 (+1,5)2,44375selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. Δp/m
Hovedkrets: Radiatorgruppe 2 (tur) → Gulvvarme (tur) (28×4)0,09635985,8200,31112 2000,02995 (+1,5)0,46471,4
Hovedkrets: Gulvvarme (tur) → Shunt Gulvvarme (28×4)0,09635985,9200,31112 1000,02995 (+1,5)0,46471,4
Hovedkrets: Shunt Gulvvarme → Gulvvarme (retur) (28×4)0,09732995,8200,3117 7600,03355 (+1,5)0,52580,8
Hovedkrets: Radiatorgruppe 2 (retur) → Radiatorgruppe 1 (retur) (32×4,4)0,4569991,623,21,0939 6000,02295 (+1,5)3,79583selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. hastighet · over maks. Δp/m
Hovedkrets: Gulvvarme (retur) → Radiatorgruppe 2 (retur) (28×4)0,09732995,8200,3117 7500,03355 (+1,5)0,52580,8
Hovedkrets: Radiatorgruppe 1 (retur) → P1 (32×4,4)0,936499123,22,2483 6000,0210 (+3)27,82 140selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. hastighet · over maks. Δp/m
Gulvvarmekrets: P2 → Sløyfe 1 (tur) (32×4,4)0,4782994,123,21,1436 5000,023310 (+3)8,41647selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. hastighet · over maks. Δp/m
Gulvvarmekrets: Sløyfe 1 (tur) → Gulvsløyfe 1 (32×4,4)0,2869994,123,20,68321 9000,0265 (+1,5)1,69260selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. Δp/m
Gulvvarmekrets: Gulvsløyfe 1 → Ventil 3 (32×4,4)0,2874995,723,20,68319 8000,02665 (+1,5)1,73266selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. Δp/m
Gulvvarmekrets: Ventil 3 → Sløyfe 1 (retur) (32×4,4)0,2874995,823,20,68319 8000,02665 (+1,5)1,73266selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. Δp/m
Gulvvarmekrets: Sløyfe 1 (tur) → Sløyfe 2 (tur) (32×4,4)0,1913994,123,20,45514 6000,02865 (+1,5)0,824127
Gulvvarmekrets: Sløyfe 2 (tur) → Gulvsløyfe 2 (32×4,4)0,1913994,123,20,45514 6000,02865 (+1,5)0,824127
Gulvvarmekrets: Gulvsløyfe 2 → Ventil 4 (32×4,4)0,1916995,823,20,45513 2000,02935 (+1,5)0,846130
Gulvvarmekrets: Ventil 4 → Sløyfe 2 (retur) (32×4,4)0,1916995,823,20,45513 2000,02935 (+1,5)0,846130
Gulvvarmekrets: Sløyfe 2 (retur) → Sløyfe 1 (retur) (32×4,4)0,1916995,823,20,45513 2000,02935 (+1,5)0,846130
Gulvvarmekrets: Sløyfe 1 (retur) → P2 (32×4,4)0,479995,823,21,1432 9000,023810 (+3)8,6662selv den største dimensjonen er ikke nok · over maks. hastighet · over maks. Δp/m

Grunnlag for beregningen

Metode
Hvert rør: strømning fra varmebelastning og ΔT (eller som oppgitt), minste størrelse innenfor grensene for hastighet, støy og trykkfall, trykkfall med Darcy–Weisbach ved rørets egen temperatur. Grenen med størst trykkfall setter pumpehodet; innreguleringsventiler tar differansen i de andre grenene.
Ligninger
  • Q = P / (ρ · cp · ΔT)
  • v = Q / (π d² / 4)
  • Re = ρ v d / μ
  • Δp = f · (L_eq / d) · ρ v² / 2
  • L_eq = L · (1 + 30 %)
  • H = Δp_index · (1 + 10 %)
  • T_out = T_amb + (T_in − T_amb) · e^(−U′L / (ṁ cp))
Friksjonsfaktor
Colebrook–White (turbulent, iterert); 64/Re under Re 2300, blandet mellom 2300 og 4000
Mediumdata
IAPWS-95 (water), Melinder / IIR 2010 (secondary coolants), via CoolProp 8.0.0
Standarder
EN ISO 15875 (k = 0.007 mm) · EN ISO 12241 · GModG, Anlage 8
Merknader
  • Rørdeler telles som et tillegg til rørledningen (ekvivalent lengde). Komponenter (varmevekslere, ventiler) oppføres med sitt eget trykkfall i komponenttabellen.

Forskrifter og standarder etter land

Beregningen er den samme overalt; dette er reglene og standardene som må sjekkes der du bygger. "Kontrollert" = offisiell tekst ble lest på den datoen. "Sjekk manuelt" = kilden kunne ikke leses herfra (standard for salg eller nettside ikke tilgjengelig) – åpne lenken og sjekk selv.
EmneRegel eller standardHva den gjelderKilde kontrollert
RørEN 1057 · EN ISO 15875 · EN ISO 21003 · EN 12201 · EN 10255 · EN 10217-1Kobber-, PEX-, flerskikts-, PE- og stålrør: dimensjoner og trykklasser som brukes i rørlisten.Sjekk manuelt
SystemutformingEN 12828Utforming av vannbårne varmesystemer i bygninger: sikkerhetsutstyr, ekspansjon, påfylling.Sjekk manuelt
StøySS 25267Sverige: Lydklasser for boliger, inkludert støy fra tekniske anlegg.Sjekk manuelt
IsolasjonGModG, Anlage 8 · BGBl. 2026 I Nr. 226Minste isolasjon for varme-, varmtvanns- og kjølevannsrør – regelen bak "I henhold til GModG (Tyskland, tidligere GEG)".Kontrollert 2026-10-25
IsolasjonEN ISO 12241 · BFS 2024:8Ingen tabell over minste tykkelser i Sverige; EN ISO 12241 er beregningsmetoden for rørisolering.Sjekk manuelt
Glykol og miljøSFS 1998:899, 17 §Sverige: En varmepumpeinstallasjon som tar varme fra mark, overflatevann eller grunnvann, må meldes til kommunen (kan kreve tillatelse).Kontrollert 2026-10-25

Ofte stilte spørsmål om rørdimensjonering for varme og kjøling

Hvordan dimensjonerer jeg varmerør og kjølevannsrør?

Tegn kretsen i skjemaet og gi hver varmekilde, kjølebatteri eller radiatorgruppe effekt og ΔT. Vannmengden er effekt / (ρ·cp·ΔT), og hvert rør får den minste dimensjonen som holder maks hastighet, støygrense og maks trykkfall per meter. Vanlige verdier er 100–250 Pa/m og 0,5–1,5 m/s.

Beregn i verktøyet over ↑

Hvordan beregnes trykkfallet i et rør med vann eller glykol?

Med Darcy–Weisbach og friksjonsfaktoren etter Colebrook–White, med væskens tetthet og viskositet ved temperaturen i hvert rør. Glykol og andre kuldebærere er mer tyktflytende enn vann, særlig kalde, så trykkfallet blir større og det trengs ofte en dimensjon mer.

Beregn i verktøyet over ↑

Hvor stor løftehøyde trenger pumpen?

Løftehøyden er trykkfallet i den tyngste kursen – rør, deler, batterier, varmevekslere og ventiler – pluss et tillegg. Legg inn to punkter på pumpekurven, så viser kalkulatoren driftspunktet og varsler om pumpen er for liten eller for stor.

Beregn i verktøyet over ↑

Hvilken glykolkonsentrasjon trenger et kuldebæreranlegg?

Velg en konsentrasjon med frysepunkt minst 3 K under laveste temperatur i anlegget, også i kalde rør utendørs. Kalkulatoren viser frysepunktet for etylenglykol, propylenglykol, etanol og andre kuldebærere (Melinder/IIR) og hvor mye konsentrat som trengs.

Beregn i verktøyet over ↑

Hvordan innregulerer jeg kursene i et varme- eller kjøleanlegg?

Kursen med størst trykkfall bestemmer pumpen; de andre kursene strupes med differansen i innreguleringsventilene. Kalkulatoren viser strupingen og nødvendig Kv for hver ventil. Med Tichelmann (omvendt retur) er veiene nesten like lange og krever mindre innregulering.

Beregn i verktøyet over ↑

Hvilke rør kan jeg dimensjonere?

Kobber EN 1057 og ASTM B88, PEX, flerlagsrør PEX-AL-PEX, PE, PP-R, PB, CPVC, PVC-U, stål og rustfritt pressrør – med innvendige diametre fra hver standard. De mest brukte rørene i ditt land står først i listen.

Beregn i verktøyet over ↑

Hvilke regler gjelder for et sekundærkjølesystem med glykol eller kjølebærer?

I et indirekte (sekundært) system blir kuldemediet i kjøleaggregatet eller maskinrommet, og vann, glykol eller kjølebærer frakter kilden til forbrukerne. F-gass-lekasjekontroller og sertifikater følger kuldemediekretsen, ikke sekundærkretsen. EN 378 dekker hele anlegget, og en glykol- eller kjølebærerkrets faller bare inn under trykkutstyrsdirektivet over 10 bar og visse størrelser. Denne kalkylatoren dimensjonerer sekundærkretsen: rør, pumpe, frostbeskyttelse og rørmaterialer.

Les reglene for sekundærkjølesystemer

Forutsetninger: Darcy–Weisbach med friksjonsfaktor etter Colebrook–White; egenskaper fra CoolProp (IAPWS-95 for vann, Melinder/IIR-data for glykoler og kuldebærere) ved middeltemperaturen. Innvendige diametre etter vanlig godsserie i hver standard – kontroller med leverandøren. Lydgrensene er veiledende; følg prosjektets egne krav.

Ansvarsfraskrivelse: Verktøyet garanterer ikke korrekte resultater. Kontroller alltid rørdimensjoner, trykklasser og andre verdier manuelt før montering.

Ny funksjon – rapporter gjerne feil: Rapporter en feil

Hjelp – rørdimensjonering varme og kjøling

Kalkulatoren dimensjonerer rørene i et vann-, glykol- eller brineanlegg som du bygger i et prinsippskjema, og finner pumper, innregulering og ventiler.

1. Anlegg og medium

  • Velg anleggstype først: den fyller inn et typisk medium, grenseverdier og et eksempelanlegg som du så endrer.
  • For glykoler og brine velger du konsentrasjon; listen viser frysepunktet for hver. Hold laveste temperatur minst 3 K over.
  • Hver krets kan ha eget medium (klikk på pumpen), for eksempel brine på den ene siden av en varmeveksler og vann på den andre. En krets bak en shuntgruppe blandes med primærkretsen og har samme medium.

2. Rør og lyd

  • Rørlisten begynner med de mest brukte systemene i ditt land, deretter alle systemer per materiale med sin standard.
  • Hvert rør får den minste dimensjonen som holder både maks hastighet, lydgrensen for dimensjonen og (hvis satt) maks trykkfall per meter.
  • Lydkravet senker tillatt hastighet i små rør, der strømningsstøy høres mest. Strengt er for boliger, soverom, hoteller og sykehus.

3. Prinsippskjema

  • Skjemaet viser hver krets som en sløyfe: pumpen til venstre, turledningen øverst, kursene mellom tur og retur, og returen nederst. Rørene fargelegges etter temperatur.
  • Klikk på et rør for å angi lengde eller velge dimensjon manuelt (✎). Høyreklikk på et rør, eller velg det og bruk knappen, for å sette inn en varmeveksler, et batteri, en kjølemaskin, en ventil osv. akkurat der.
  • Dra en komponent til et annet rør for å flytte den dit, også til en annen krets. «↶ Angre» angrer siste endring (Ctrl+Z), Delete sletter det som er valgt.

4. Komponenter og vannmengder

  • En komponent angis med effekt (temperaturen etter den beregnes) eller med utløpstemperatur (effekten beregnes). En komponent med utløpstemperatur i hovedkretsen bestemmer kretsens temperaturer; uten en slik varsler kalkulatoren hvis effektene ikke går opp.
  • Pumpens vannmengde beregnes fra den største effekten og dimensjonerende ΔT, eller angis direkte. Med kurser er den summen av kursenes vannmengder, hver fra kursens effekt og ΔT.
  • En varmeveksler kan kobles til en varmeveksler i en annen krets: den overfører da samme effekt motsatt vei, og kalkulatoren varsler hvis temperaturene krysser.

5. Innregulering, ventiler og shunter

  • Kursen med størst trykkfall bestemmer løftehøyden. Innreguleringsventilen i de andre kursene tar differansen; tabellen viser strupingen og nødvendig Kv.
  • En reguleringsventil angis med sin Kvs. Autoriteten β er ventilens trykkfall delt på trykket kursen har tilgjengelig; sikt på 0,5 og minst 0,25. Kalkulatoren foreslår en Kvs fra standardrekken.
  • En shuntgruppe er en kurs med egen sekundærkrets og pumpe. Primærvannmengden følger av sekundærvannmengden, settpunktet og temperaturene; shuntventilens autoritet vises også.
  • Med omvendt retur (Tichelmann) går returen videre til siste kurs og tilbake i egen ledning, slik at alle kurser får nesten like lange veier og trenger mindre struping.

6. Varmetap

  • Hvert rør taper (eller tar opp) varme til omgivelsene etter dimensjon, materiale og isolasjon. Temperaturen etter røret beregnes og følger med i resten av kretsen.
  • Omgivelsestemperatur og isolasjonstykkelse gjelder alle rør; et rør kan ha egne verdier, for eksempel utendørs eller i kulvert. Slå av beregningen for å dimensjonere uten tap.

7. Pumpe og volum

  • Løftehøyde = trykkfallet gjennom den tyngste kursen pluss marginen. Pumpeeffekten er den hydrauliske effekten delt på virkningsgraden.
  • Angi to punkter fra pumpens datablad: pumpekurven tegnes mot anleggskurven og driftspunktet beregnes; kalkulatoren varsler hvis pumpen er for liten eller klart for stor.
  • Væskevolumet er rør og komponenter pluss ekstra volum du angir; for glykoler og brine vises også mengden konsentrat.

8. Lagre og skriv ut

  • «Lagre» laster ned prosjektet som fil, «Åpne» åpner det igjen, «Skriv ut» skriver ut resultatene med prinsippskjemaet på en egen side. Eldre prosjekter med rørstrekk gjøres om til et prinsippskjema når de åpnes.